Grøstad - Undrumsdal

Heldiggrisene på Grøstad

Her får du historien om hvordan en konvensjonell grisebonde ble landets største på økologisk frilandsgris.

I dag er Grøstad landets største på økologisk frilandsgris, med et helhetlig konsept fra A til Å. Hele eventyret startet på 90-tallet i Undrumsdal i Re kommune i Vestfold, da de nye, unge bøndene Hans Runar og Gry Knapstad overtok en gård i Undrumsdal etter Hans Runars bestefar.

Gården ble drevet på helt tradisjonelt vis, med drift av jorda, men ingen dyr. De to unge bøndene hadde ingen landbrukserfaring, men et sterkt ønske om å skape seg en arbeidsplass på gården, spesielt da barna begynte å komme.

Slapp grisen ut i det fri

De prøvde seg på svineproduksjon, som det tidligere hadde vært på gården, men det tok ikke lang tid før de så at denne driftsformen ikke passet dem og begynte å se seg om etter andre muligheter. På gården sto det gamle hønsehuset med jorder rett på utsiden, en bygning med bare et stort rom. De dro frem motorsaga, skar hull i veggen og slapp grisen ut av bingen og ut i det fri.

- En gris som ikke hadde snust på annet enn betong og flis, var rask til å stikke trynet i jorda på let etter godsaker. For bøndene ble dette en skikkelig godfølelse, forteller daglig leder Trude Viola Antonsen.

Grisen ble levert til fellesslakteriet som før, men med en annen driftsform så man straks at økonomien i dette ikke svarte seg. Siden galskapen allerede hadde startet, var det bare å sette seg ned og finne på noe lurt.

Flere griser måtte inn, og i Sverige fant de isolerte hytter de kunne sette ut på jordene til fødende purker og større hytter til slaktegris. I 2000 ble Grøstad Gris etablert.

- Da spratt det glade griser overalt på Grøstad. Om markedet ville ha det var de ikke helt sikre på, men de hadde tro på at dyrevelferd ville selge. En test til kokker og enkelte fersvaresjefer ble gjort, og tilbakemeldingene ble at kjøttet var noe helt annet enn tradisjonelt svinekjøtt – et saftig smakfullt svinekjøtt, sier Trude Viola.

Overskuddet fra grisen ble det laget medisterkaker og senere pølser av, i et pølsemakeri i Larvik som Grøstad kjøpte i 2003. Behovet for flere griser meldte seg, og flere bønder knyttet seg til Grøstad – etter et nøye planlagt konsept.

Hånd om hele verdikjeden

Etter hvert så man at på jordene der det fortsatt ble dyrket konvensjonelt korn, forsvant marken og jorden så ”død” ut. Sprøytemidler ble stablet bort og Grøstad la om til økologisk drift.

Å drive gård, pølsemakeri og ta hånd om alt fra A til Å selv er mye. I 2012 solgte Grøstad pølsemakeriet, og begynte med leieproduksjon hos Slakter Eftedal i Tjølling. Tallene føk i været, Grøstad var i alle kjeder og det var gode tider for alle i Grøstad.

Brått dør Hans Runar Knapstad på sykkeltur i september 2013, og gjengen står foran to valg; legge seg ned eller kjøre på? De valgte sistnevnte, og mandag morgen 05:00 var det bare å trekke pusten, brette opp ermene og gjøre jobben.

Juli 2014 kjøper NorgesGruppen 49 % av Grøstadgris AS. I dag har Grøstad leieproduksjon på alle produktene sine hos Slakter Eftedag i Tjølling. Alt utenom den kokte skinken er økologisk, og flere av pølsene er også uten gluten og melk.

- Siden vi har hånd om hele verdikjeden vet vi også mye mer om råstoffet vi bruker i produktene våre, og vi styrer hva slags tilleggsfôr dyrene får og har en helt klar konseptbeskrivelse på hvordan livet til en Grøstadgris skal være. Om du er på Grøstad Gård eller hos produsent Astrid Staurheim i Bø, så lever grisen det samme gode liv, sier Trude Viola.

- Folk vil ha produkter produsert på ærlig vis, og er opptatt av at dyrene har hatt et godt liv. Det at de også er økologiske og helt rene er et fortrinn som gir oss god omtale, legger hun til.

Hvorfor er det viktig med lokale varer og produkter?

- Det er viktig at vi produserer mat i Norge, av norske råvarer, og her er lokalmatproduksjonen den aller viktigste aktøren. Den er i stor grad med på å ivareta et godt norsk landbruk, og gir motivasjon til neste generasjon til å jobbe innen landbruket. Lokalmatproduksjon er også identitetsbyggende; når innbyggere i Re kommer og forteller meg at de har vært på en butikk et annet sted i landet og funnet Grøstad, ønsker de å fortelle at ”det produktet er fra der jeg bor”, sier Trude Viola.

Hun mener videre at lokalmatproduksjon er med på å øke kvaliteten på produktene fra de store aktørene innen norsk matproduksjon.

- Det er nå en gang slik at det er forbrukeren som bestemmer hva som selges, og med alle de flotte matskattene i landet vårt må de aller største bare holde tritt. Med en slik synergi gir det oss alt i alt mye kvalitetsmat.

Grøstad er å finne i alle landets MENY-butikker.

Relaterte artikler