Lutefiskens historie

Den opprinnelige julematen.

Lutefisk er tørrfisk som er utvannet, lagt i lut og så vannet ut igjen. Lutefisk er tradisjonsmat i Norge, og er kanskje en av de matrettene som vi har spist aller lengst her i landet. Men det største konsumet finner vi i USA, blant slektninger av utvandrede nordmenn. Der er lutefisk synonymt med Norge og har høy status. Også i Sverige og Finland spises det mye lutefisk. 

Det er lange tradisjoner for å spise lutefisk i Norge. I katolsk tid var det påbud om å spise fisk til julaftensmiddag. På Sørlandet spiste de fersk, sprellende torsk. I Telemark spiste de rakørret. I Bergensområdet var det vanskeligere å få tak i fersk fisk, der spiste de derfor persetorsk, det vil si sukker-saltet torskefilet som er lagt i press noen døgn før den spises. Lutefisk kan derfor kalles den opprinnelige julematen.

Noen mener også at en av de viktigste årsakene til at lutefisken ble en suksess, var at man gjennom å lute fisken sparte på veden, for ved var dyrt! Og da fisken kun skulle kokes forsiktig etter luting gikk det ikke med mye ved.

Det finnes mange myter om opprinnelsen til luting som konserveringsmetode, men ingen vet nøyaktig når og hvorfor noen begynte å vanne ut tørrfisken på denne måten.

En teori går ut på at et lager med tørrfisk brant opp. Fisken som lå igjen i den alkaliske asken ble våt i det påfølgende regnet. Siden mat som ikke var forgiftet alltid ble spist, ble asken vasket av og fisken tilberedt. Dermed var lutefisken født. 

En lignende myte om hvordan matretten lutefisk oppsto, går slik: Torsk som hang på hjeller av bjørk hadde tatt fyr. Noen kastet vann på stillasene for å slokke brannen. Da asken ble kald, var det noen som ryddet i asken og fant fisken, som de senere vasket. For å finne ut om den fortsatt var spiselig, ble fisken kokt. Og den var god!

En mindre sensasjonell antakelse er at noen med dårlig tid tok i bruk lut for å få en raskere utvanning av tørrfisken, og endte opp med lutefisk.

Det som i alle fall er sikkert er at tilberedning av lutefisk for første gang beskrives i 1555 av Olaus Magnus, en svensk geistlig. 300 år senere, i 1845, anbefaler den norske forfatterinnen Hanna Winsnes i sin kokebok å tilsette litt aske og kalk i kokevannet til tørrfisken, for å bløtgjøre den og dermed korte ned koketiden.

I dag er det vanlig å bruke kaustisk soda for å lute fisken. Men opprinnelig ble det brukt  kokevannet av aske, vanligvis av bjørk.

MENYs Lutefisk fra Værøy

Vår lutefisk er produsert på Værøy i Lofoten. Med sin unike beliggenhet er dette det perfekte stedet for lutefiskproduksjon. Det er god tilgang på fisk og værforholdene ligger svært godt til rette for tørking av fisk. Temperaturen er mild, med lav luftfuktighet og hyppige værskifter. Dette gir høy kvalitet på tørrfisken som benyttes i produksjonen.

På grunn av den gode beliggenheten er det også lange tradisjoner for produksjon av lutefisk på Værøy. Noen av landets mest anerkjente lutefiskprodusenter, holder til på Værøy. Med sin lange erfaring med produksjon av lutefisk har de opparbeidet seg en betydelig kompetanse gjennom generasjoner. Lerøy samarbeider nært med disse produsentene for å sikre at vår lutefisk er av den aller beste kvalitet.

Lutefisk kan produseres av forskjellige fiskeslag, blant annet torsk, lange og sei. Høyest kvalitet har lutefisk produsert av tørrfisk av skrei, og all vår lutefisk er produsert med dette råstoffet.  

MENY bruker cookies på sine nettsider for å gi deg en bedre brukeropplevelse. Ved å fortsette å bruke nettstedet, godtar du bruk av cookies.