Bær - frysing og sylting

Bær - frysing og sylting
Når kjøkkenet er fullt av selvplukkede eller kjøpte bær, er det duket for å lage hjemmelaget saft, syltetøy og gelé!

Frysing

Alle bær kan fryses ned og oppbevares i flere år. Men selv om bærene holder seg, vil kvaliteten forringes etter et års tid i frossen tilstand.

God emballasje er viktig, og har du mulighet for å fryse ned bærene med litt luft i mellom, er det det aller beste.

Strø ikke sukker på bærene før de fryses ned. Da kan de bli vasne når de tines opp igjen senere.

Du kan gjerne fryse ned litt større bær som jordbær, bringebær og bjørnebær hver for seg på et brett, og så legge dem over i en boks og ha dem tilbake i fryseren. Da har du sikret deg pene bær til pynt på kaker og desserter senere.

Bær bør tines langsomt i kjøleskapet natten over. Da blir de ikke vasne og slappe.

Syltetøy

Et hjemmelaget syltetøy er ikke noe hokus pokus, men et par regler bør du likevel følge.

Det er forskjell på et syltetøy som lages med tanke på lagring over lang tid, og rørte bær som skal spises med en gang på nystekte vafler eller brødskiva. Klikk for oppskrift på vafler.

Rørte bær kan vi også godt kalle et rått syltetøy, fordi det ikke er kokt. Da er det ekstra viktig at bærene er rene og av god kvalitet, siden de ikke varmebehandles slik at bakterier dør.

Alt du trenger å gjøre, er å røre bærene sammen med sukker til sukkeret er smeltet. Du kan gjerne tilsette litt sitronsaft til slutt. Det gjør godt både for smaken og holdbarheten.

Rørte bær holder seg i underkant av en uke i kjøleskapet, men kan gjerne dypfryses og holder seg da opptil ett år.

Et syltetøy kan godt være snarkokt. Det passer for alle slags bær og gir et sikkert resultat. Prøv kanelstang, vaniljestang, stjerneanis, kardemommekapsler eller et par nellikspiker i gryta sammen med bærene. Da får du en deilig krydret undertone på syltetøyet, som passer kjempegodt til for eksempel julekaker eller julefrokosten. Klikk for oppskrift på julekaker med syltetøy. 

Hjemmelaget syltetøy med en personlig, håndskreven etikett på glasset, er dessuten en perfekt vertinne - eller julegave!

Slik lager du syltetøy

  • Rens bærene og vei dem opp.
  • Kok opp under lokk, men rør av og til.
  • Harde bær, som f.eks. stikkelsbær, kan med fordel knuses.
  • Sukkeret røres inn når bærene er ferdig kokt, etter 8-10 minutter.
  • Sukkermengde er en smakssak, men som regel er 1 dl sukker til 1 l bær passe.
  • Gi det hele et nytt oppkok slik at sukkeret blir helt oppløst.
  • Skum syltetøyet godt av. Dette er viktig! Skummet som danner seg på toppen under koking, kan inneholde bakterier som virker inn på holdbarheten på syltetøyet. Du får dessuten et klarere syltetøy når du skummer godt av.
  • Hvis syltetøyet blir for tykt, tilsetter du litt vann og koker det opp på ny.
  • Fyll nyvaskede, sterile glass helt opp, og skru lokket godt på med en gang. Når innholdet avkjøles, suges lokket fast og det oppstår vakuum.

Doble aldri oppskriften når du lager syltetøy! Det blir tungt å røre, og koketiden blir ikke riktig. Bærene skal gjennomkokes på kortest mulig tid, og dette får du til når du koker i små porsjoner av gangen. 

Slik lager du saft

Alle typer bær kan forvandles til fersk juices eller smoothie, men kanskje enda mer gøy er å lage sin egen saft. Å ha egne saftflasker med håndskrevne etiketter på lager, er en liten luksus. Da har du også basen for gode dessertsauser utover høsten og vinteren, som for eksempel til riskremen til jul. Ekstra godt egnet til saft, er rips, blåbær, solbær og bringebær. Bærene bør være fullmodne og av fin kvalitet. Fullmodne bær har mer saft og sukker, og du får mer ut av bærene både på mengde, smak og aroma.

Du kan gjerne blande ulike typer bær. For eksempel rips og bringebær sammen. En kjempefin kombinasjon, hvor du får syre fra ripsen og deilig sødme og aroma fra bringebærene. Du kan også variere på bruken av brunt og hvitt sukker. Et uraffinert sukker har mer smak og dybde enn hvitt sukker. Ha gjerne kanelstang, vaniljestang eller stjerneanis sammen med saften for en ekstra god aroma. Solbærsaft lagret med krydder på flasken, er en perfekt base for julegløgg! Klikk for oppskrift på hjemmelaget gløgg.

Gelé

Alle som har prøvd å lage gelé, vet hvordan det føles når den ikke vil stivne. Mildt sagt frustrerende! For å få en stiv gelé, må man bruke pektinrike bær. Altså bær rike på stivelse. Overmodne eller fryste bær har mindre pektin, og vil gjøre det vanskelig å få en stiv gelé. Derfor er det best å plukke bær til gelé før de er helt overmodne. Når riktig mengde syre tilsettes bærene sammen med sukker, sveller pektinet og gjør bærsaften om til stiv gelé. Bruker du bær med lite syre, kan du tilsette sitronsyre eller noen oppdelte eplekart. Eller du kan tilsette tykningmidler (syltepulver eller flytende pektin), som er å få kjøpt i butikken.

Tyttebær, rognebær og tranebær er pektinrike sorter. Det er også endel pektin i rips, solbær og stikkelsbær, så sant de ikke er overmodne. Har det vært en regnfylt sommer, kan bærene bli mer vannholdige, noe som igjen kan bidra til at det blir vanskelig å oppnå en helt stiv gelé.

Gelé er deilig tilbehør til mye av det som hører høsten og vinteren til. For eksempel ved siden av viltretter som elg, rype og reinsdyr. En skje med gelé i brun saus gir også en flott syre- og sødmebalanse.

Se oppskrift på rognebærgele her. 

Ellers passer alle typer gelé kjempegodt sammen med ost. En brie eller camembert toppet med hjemmelaget solbærgelé, er perfekt til helgekosen! Det samme er en gruyère eller gouda med ripsgelé.