Festlig kalkun til jul

Festlig kalkun til jul
Festfuglen over alle festfugler har det magreste kjøttet. For et lykketreff! Her kan man slå seg løs med tilbehøret, og fordi den store fuglen har så mye kjøtt, blir det gjerne noe til overs for gode restemåltider etterpå.

Kalkunen er i slekt med fasanen og det finnes to arter. Den ene stammer fra Nord-Amerika og den andre fra Mellom-Amerika. Det vanligste er at fuglen holdes i oppdrett, men det finnes også villkalkuner. I Nord-Amerika er disse et populært jaktbytte. De ville kalkunene er kvikkere og mer observante enn sine tamme artsfrender og er dessuten dyktige flygere.

I Norge kan man spore kalkunhold helt tilbake til 1648, og til alle tider har den store fuglen vært forbundet med fest, feiring og høytid.

I dag er den spesielt knyttet til jul og nyttår, men stadig flere også her til lands lager den i forbindelse med den amerikanske Thanksgiving-feiringen den fjerde torsdagen i november.

I USA er Thanksgiving en enda større feiring en julen, og helstekt kalkun med breadstuffing, søtpotet, tranebærsaus er et must. Thanksgiving-helgen markerer da indianerne i 1621 ga de første pilegrimsfedrene gode råd, slik at maisavlingene klarte seg og de kunne overleve de vanskelige vinterforholdene i det nye landet. Tradisjonen tro, overleveres også hvert år en levende kalkun til presidenten. Kalkunen benådes av presidenten og unnslipper på den måten middagsbordet. Oppskrift på Thanksgiving-kalkun finner du her.

I Storbritannia er kalkunen et fast innslag til julemiddag og serveres med stuffing, saus, ovnsstekte poteter, rosenkål, ripsgelé og gjerne dadler med eller uten bacon.

Kalkun til jul er ikke det vanligste i Norge, men stadig flere slipper den inn i jule- og nyttårstradisjonene sine. Det mest tradisjonelle har vært å fylle den slik danskene gjør med sin juleand, med svisker og epler. Bacon er ofte med i oppskriften. I tillegg til deilig smak tilfører bacon fett til det magre kjøttet. Rikelig med deilig fløtesaus ved siden av er også noe alle kalkunelskere gleder seg til.

Hovedregelen for å få en vellykket og saftig kalkun, er å gi den god tid i ovnen på lavere temperatur og la den hvile tilstrekkelig etterpå. Da får kjøttsaften satt seg og renner ikke ut når man trancherer kalkunen. Noen lar fuglen hvile så lenge som et par timer under folie. Med glovarm saus, rykende varme poteter og annet godt, varmt tilbehør trenger man ikke være redd for at måltidet oppleves som lunkent.

Bruk steketermometer og stikk det inn i den mest kjøttfulle delen av brystet. Ta kalkunen ut ved kjernetemperatur på 64 grader. Temperaturen vil stige et par grader mens fuglen står og hviler.

Man kan også lage et urtesmør som legges inn under skinnet på brystpartiet, så det tilfører fett til det magre kjøttet. Underveis i steketiden bør man helle kraft fra langpannen over fuglen, sånn at den får tilført fuktighet og ikke tørker ut.

Vil man ha stuffing kan denne fylles i fuglen eller tilberedes separat i en ildfast form. Oppskrift på kalkun med stuffing finner du her. 

Det er mye mat i en stor kalkun på 5–6 kilo, så til mindre selskap kan et enkelt filetert bryst eller et par store lår være tilstrekkelig. Kalkunbryst får du både med og uten skinn og ben. En stekepose kan være lurt. Da holder kjøttet seg lettere saftig. Ha smør, gode urter, sitron eller appelsinsaft, litt hvitløk og løk – og kanskje noen eplebiter – sammen med kalkunen i posen. Saftig, mørt og masse deilig smak!

Har du kalkunkjøtt til overs kan dette brukes til mye godt. Det har samme bruksområde som kylling og passer ypperlig i alt fra wraps og sandwicher til karriretter, supper og salater. Prøv også denne nydelige kalkunsuppen.  Eller hva med en deilig kalkunpasta toppet med parmesan og friske urter en gang i romjulen? Et velsmakende avbrekk fra den tradisjonelle julematen.

Ferdigstekt kalkunkjøtt kan gjerne fryses ned og brukes i raske og sunne hverdagsretter når hverdagen er tilbake på nyåret.