Mikkel Mathis Mikkelsen Eira

Mikkel Mathis Mikkelsen Eira
Rein lykke

Å være født med reinlykke er ikke nok for 30-årige Mikkel Mathis Mikkelsen Eira. Han er en av de unge reineierne som med store ambisjoner, hardt arbeid og konstant utvikling ønsker å ta reindriften videre.

Mikkel Mathis bor i Kautokeino, samenes største kommune. Her prater åtte av ti nordsamisk til daglig, og mange arbeider også innen reindrift. Familien Eira har drevet med reindrift så langt tilbake det er mulig å spore. Det var aldri tvil om hva Mikkel Mathis skulle bli.

– Jeg fikk hundre kalver av min bestefar da jeg var to år, og med det fikk jeg også mitt eget reinmerke. Kalvene gav meg reinlykke – boazolihkku på samisk, og lykken har fulgt meg hele tiden, sier han.

Mikkel Mathis arbeider tett med navnebroren Mikkel Mathis Hætta, som også har sin reinflokk i reinbeitedistrikt 34 Ábborášša i Kautokeino. De to 30-åringene er en del av en ny generasjon reineiere som har skjønt at selv om reindriften har lange og sterke tradisjoner i den samiske kulturen, må man også tenke nytt.

– Jeg jobber ikke for å opprettholde samisk kultur. Jeg jobber for at befolkningen i Norge skal kunne spise førsteklasses reinkjøtt – og at jeg selv skal tjene penger på det, sier han.

For å lykkes med rein må du satse: Investere i utstyr, prøve ut ny teknologi og ikke minst lære av dine og andres feil. I år har Mikkel Mathis hengt elektroniske bjeller på utvalgte rein, slik at han med hjelp av GPS-sporing ser hvor de er og hvordan de vandrer.

– Om noen år bruker vi kanskje fjernstyrte droner for å se til reinen. Flokken blir mindre forstyrret og vi sparer tid og drivstoff, sier Mikkel Mathis.

Du må tenke langsiktig i reindrift. All planlegging, investering og det harde arbeidet gir ikke resultater før tidligst neste år – når du står i merkegjerdet for å merke de friske nye kalvene.

Samtidig må du være til stede hver dag for å se at dyrene dine har det bra. Reineieren følger med på vær, snøforhold, beiteområder og hvordan reinen oppfører seg.

– En god reineier må alltid ha en plan i bakhodet. Både for hva vi skal gjøre i morgen og hva vi skal gjøre om fem år, sier Mikkel Mathis.