Forskjellen på «Best før» og «Siste forbruksdag»

Forskjellen på «Best før» og «Siste forbruksdag»

Hva er forskjellen på «Best før» og «Siste forbruksdag»? Her kan du lese hva holdbarhetsmerking på matvarene betyr, om «Ofte god etter» og hvordan du kan bruke sansene for å se om maten fortsatt er spiselig. Kanskje kan du få ned ditt matsvinn, noe som er bra for miljøet og lommeboken din.

Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket med holdbarhetsdato. Holdbarhetsdatoen skal angi perioden hvor varen beholder sine spesifikke egenskaper, kvalitet og lignende ut fra oppgitte oppbevaringsforhold i uåpnet pakning. 

Det er to former for holdbarhetsdato: "Siste forbruksdag" og "Best før":

«Best før»-datoen viser hvor lenge matvaren holder seg uten å tape sin forventede kvalitet. "Best før"-datoer brukes på de fleste matvarer, som blant annet tørrmat, egg, ost, meieriprodukter og enkelte hele kjøttstykker.

Maten kan likevel være spiselig og holde god kvalitet lenge etter merkedatoen hvis den er lagret på riktig måte og er godt emballert. 

«Siste forbruksdag» brukes på meget lettbedervelig mat som kan bli helsemessig utrygg. Mange kjølevarer er i denne kategorien, og det kan være pakker med fersk kyllingfilet, kjøttdeig eller fisk. Det er ikke lov å selge matvarene etter denne datoen.

Husk også:

  • Lettbedervelige matvarer skal alltid ha opplysninger om oppbevaringsforhold. Generelt utgangspunkt for kjølelagring er 4 ˚C hvis ikke produsenten har angitt en annen oppbevaringstemperatur. 
  • Har du åpnet originalemballasjen må du oppbevare matvaren som anvist på pakken.
  • Husk at når pakken åpnes og luft kommer til, eller temperaturen er for høy, kan holdbarheten bli kortere.
Det er ikke krav om merking med holdbarhetsdato på frukt og grønt. Det er ikke krav om merking med holdbarhetsdato på frukt og grønt.

For noen matvarer er det ikke krav om merking med holdbarhetsdato. Det gjelder blant annet:

  • Frisk frukt og grønnsaker.
  • Bakeri- og konditorvarer som stort sett spises innen 24 timer (for eksempel ferske brød).
Dette gjør MENY for å redusere matsvinn i butikk

Dette gjør MENY for å redusere matsvinn i butikk

Matsvinn er et stort miljøproblem. Alle i verdikjeden har et ansvar. I MENY har vi innført en rekke tiltak med mål om å kaste 50 prosent mindre mat i butikkene våre innen 2025.

Tilleggsmerkingen «Ofte god etter».

At maten er utgått på dato er en av de største årsakene til at mat kastes i Norge, men mange matvarer som er merket med «Best før» kan ofte være fult spiselige etter oppgitt dato.

Mange produsenter ønsker å oppfordre forbruker til å bruke sansene sine for å vurdere om maten fortsatt er OK og setter på tilleggstekst som eksempelvis «Ofte god etter».

Bruk sansene dine

Alle NorgesGruppens merkevarer, som er merket med «Best før» blir i tillegg merket med Se Lukt Smak-merket. Når du ser dette, bruk sansene!

Med øynene: Kan du se mugg eller andre endringer? Har maten forandret utseende eller farge?

Med nesen: Lukter maten som den skal, eller lukter det råttent, gjæret, surt eller på andre måter annerledes enn den skal?

Med munnen: Smaker maten som forventet, eller har den en bismak? Er den sur, harsk eller på annen måte annerledes enn forventet?

Hvis du får «Nei» på alle spørsmålene, kan du spise maten.