Kylling på verandaen
Det en nydelig varm, men forblåst tirsdag. Kyllinggården hos Sigbjørn Rød i Andebu i Vestfold er overraskende stille.
De halvvoksne kyllingene kvitrer lavt, med hverandre eller muligens ut i luften. Noen virrer på verandaen, hvor vegger av netting slipper inn sol og vind. Og når vinden tar tak, står de myke fjærene rett til værs og kyllingene piler innover i lokalet på tynne bein.
- De bryr seg ikke om det er litt kaldt, det kan godt være minusgrader. Men vinden! Den liker de ikke, sier Sigbjørn.
Han er en av 11 lokale bønder i området som driver med Lerstangkylling. Sjefen sjøl, Aadne Søyland, vil ha det sånn.
Oppdrett på små, spredte gårder i stedet for digre fasiliteter. God plass til kyllingene, vinduer og dagslys som gir en naturlig døgnrytme, stråballer – og verandaer.
Utendørs plass å spankulere på er obligatorisk. Aadne Søyland tør å bruke ordet «dyrevelferd» og stå for det.
Forteller du en historie, skal den være ekte. Hvem som helst kan komme og se hvordan kyllingene har det, noe annet ville vært misbruk av folks tillit.
- Det er veldig gledelig for en gammel bonde å oppleve at folk i og utenfor landbruket setter de verdiene høyt etterhvert, sier han.
Lerstangkyllingen regnes som en Matskatt hos MENY. Det betyr at den er lokalprodusert og har en historie verdt å fortelle.
Den koster mer, og det fins gode grunner til det. Kornet kyllingen spiser dyrkes på markene rundt, fôret er helt fritt for importert soya og mølla ligger like i nærheten. Korte avstander er også bra for kyllingene.
I tiden nå har folk virkelig fått øynene opp for lokale råvarer og arbeidet som ligger bak maten på bordet.
Lever dobbelt så lenge
Lerstangkyllingen er en saktevoksende Ranger Gold, som vil si at den vokser i sitt naturlige tempo og lever dobbelt så lenge som en konvensjonell kylling. Det har endel å si for dyrevelferden – og for smaken.
- Du får mer struktur og den gode umami-smaken, som vi jakter på i alt kjøtt. Det er en annerledes kylling, rett og slett, sier Aadne Søyland, som også driver med andeoppdrett.
Selskapet som produserer Lerstangkylling heter Gårdsand, en pionerbedrift som leverer både kylling og and av beste kvalitet til fine restauranter og til MENY-butikker over hele landet.
- Vi må være så framme i skoa at vi tør å prøve nye ting. Hvis en gærning sier at vi skal gjøre noe ingen har prøvd, så blir han fremdeles sett rart på, men nå skjer det mye i norsk matproduksjon. Ta osten for eksempel! Når en produsent med 12 kyr kan bli verdensmester i ost, er det gøy, sier Aadne.
Han mener produsentene må bli bedre på å fortelle hvor bra norsk lokalmat er.
- Vi må bli flinkere til å heie på hverandre, i alle fall i landbruket hvor alt skal være så ille jordnært. Vi må klaske hverandre mer på skuldra og si «dæsken» det er jammen fint at du får til dette. Her har vi fremdeles mye å hente.
Jakter på Matskatter
MENY har sitt eget laug bestående av kokker og mateksperter. De har reist landet rundt siden 2011 for å finne lokale Matskatter. Noen av dem, som Lerstangkyllingen, får du bare hos MENY.
- At MENY er en ledende stjerne på lokalmat, er det ingen tvil om. Kategorisjef lokalmat og spesialiteter i NorgesGruppen, Eivind Haalien, er lokalmatens far på mange måter. Han er kokk og gikk læretiden hos Arne Brimi – og har siden hegnet om norsk landbruk, forteller Aadne Søyland.
Sigbjørn Rød er bondesønn, og for ham har det å drive gård alltid vært naturlig. Han er stolt over yrket.
Å produsere god mat som folk vil ha, det trigger meg. Jeg ser på matproduksjon som en viktig oppgave, og å drive med Lerstangkylling oppleves riktig.
- Det er et lavt stressnivå både for oss og kyllingene, fortsetter han.
- Det er en rolig atmosfære på gården?
- Ja, og det er fint. En hane i puberteten prøvde å gale litt i dagmorges og hunden vår Tassen svinser rundt her. Ellers er det lite leven, flirer Sigbjørn.