Hva er laktoseintoleranse?

Laktoseintoleranse er overfølsomhet overfor melkesukker, hvor tarmens evne til å bryte ned laktose er nedsatt. Det skyldes lav konsentrasjon av enzymet laktase, som er ansvarlig for nedbrytningen. Laktasen sørger for å spalte laktose, et annet ord for melkesukker, slik at det kan suges opp i tarmen. Laktoseintoleranse betyr at du har nedsatt toleranse for melkesukker.

Laktoseintoleranse er ekstremt sjeldent hos de minste barna, fordi morsmelk inneholder laktose, noe vi fra naturens side er programmert til å tåle når vi er små. Synkende produksjon av laktase starter først etter tre års alder, men gir som regel ikke plager før ved 10-12 års alder. 

Man må ikke nødvendigvis kutte ut all laktose

Laktoseintoleranse er ikke farlig, men ubehagelig. Du trenger derfor ikke å unngå melkeprodukter helt, men du kan kanskje ikke spise og drikke like mye som du har lyst på. Mengdene må modereres.

Noen tåler svært lite laktose, men mange får ikke symptomer før inntaket overstiger tolv gram laktose per dag. Dette tilsvarer to desiliter melk. Noen kan til og med innta en slik dose i ett og samme måltid, så lenge laktosen inntas sammen med annen mat.

Denne maten inneholder laktose

Er du laktoseintolerant, bør du unngå produkter som søtmelk, softis, brunost og prim. 

Matvarer med små mengder melk går som regel bra, og de fleste tåler en liten porsjon syrnede melkeprodukter. 

Noen matvarer har et naturlig, lavt innhold av laktose og kan trygt inntas av de fleste med laktoseintoleranse. I andre er laktosen allerede spaltet, noe som gjør at den kan fordøyes av de med laktoseintoleranse.

• Faste oster (gulost) - jo mer vellagret osten er, desto mindre laktose også. Du kan dermed trygt innta smakfulle, vellagrede fastoster som jarlsberg, norvegia, sveitser, edamer og liknende.
• Vellagrede oster - det finnes også flere oster som naturlig inneholder lite laktose når de blir lagret. Ridderost, noen blåmuggoster, pultost og enkelte varianter av brie og camembert. Husk å sjekke ingredienslisten for laktoseinnhold om du er spesielt følsom.
• Laktosefri melk, fløte, smør o.l - her er laktosen allerede spaltet, noe som gjør at laktoseintolerante også kan fordøye produktene.

Hva er forskjellen på laktoseintoleranse og melkeallergi?

Melkeallergi og laktoseintoleranse er to helt ulike ting. Ved en melkeallergi må man holde seg helt unna melk og melkeprodukter, mens ved laktoseintolerante ofte tåler man ofte litt melk.

• Laktoseintolerase - man reagerer kun på laktosen (melkesukkeret) i maten.
• Melkeallergi  - man reagerer på proteinet i melken (kasein/myse). Det er vanligst blant barn under 3 år, og mange vokser av seg allergien. Noen voksne forblir allergiske, men det er sjeldent. 
• Melkeintoleranse - kommer ofte i forbindelse med andre sykdommer, som overfølsom tarm eller kroniske fordøyelsessykdommer. Reagerer på både melkeprotein og laktose. 

Er man intolerant eller allergisk mot melkeprotein, må man kutte ut all melk i kosten. Ved laktoseintoleranse kan man fremdeles spise og drikke meieriprodukter i små mengder eller velge laktosefri melk. 

Hva skjer om en laktoseintolerant får i seg for mye laktose?

Laktoseintoleranse er ubehagelig, men ikke farlig. Har du intoleranse for melkesukker, har tynntarmen nedsatt evne til å spalte og suge opp laktosen. Dermed passerer melkesukkeret til tykktarmen, der det fordøyes av tarmbakterier.

Denne prosessen danner igjen gass, og kan gi diaré, luftplager og andre magesmerter. Plagene kommer ganske raskt etter at du har fått i deg laktose.