Stygge grønnsaker kastes ikke
«Utseende skjemmer ingen» har First Price skrevet på emballasjen til gulrøttene, potetene, rødløken og eplene.
Det betyr at de kanskje ikke har helt perfekt i fasong, størrelse eller utseende, men at de er like gode inni. First Price bidrar med dette til at en større andel av avlingene blir spist.
Også i ferdigserien Grønn & Frisk benyttes grønnsaker som ikke er perfekte. I fløtepoteten er det ukurante poteter, i kålrotstappen og rotmosen utsortert kålrot, mens det er rare fasonger og størrelser på gulrøttene brukt i revet gulrot, tacosalaten og flere av salatmiksene.
Et annet eksempel er sausene fra Jacobs Utvalgte hvor det benyttes grønnsaker – som grunnet upassende utseende - tidligere gikk til dyrefôr.
Lokalmatprodusentene utnytter ressursene
Blant lokalmatprodusentene og småprodusenter finnes det mange eksempler på god ressursutnyttelse.
- Holm Gård har lansert Grill-løk i aluminiumbeger, løk som var for små for løsvektsalg, og redder årlig ca. 10 tonn løk fra å bli kastet.
- EK Gårdskjøkken produserer desserter, bearnaise og aioli for å sikre at alle eggene fra eget hønseri utnyttes, uansett fasong og størrelse.
- Galåvolden Gård, som blant annet lager majones, har nå utviklet marengsprodukter for å bruke opp eggehviten som blir til overs.
- Mer Enn, som har snåle gulrøtter som en sentral ingrediens i sine rundstykker, focaccia og pizzabunner.
Lager produkter av frukt og bær fra lokale hager
Askim frukt- og bærpresseri utvikler produkter basert på frukt og bær fra hageeiere og lokale bønder, mens Balholm lager fruktdrikker av utsorterte epler.
Eplemosten til Epleslang er laget av epler fra private hageeiere som har latt eplene råtne, mens Røyland Gård sikrer at naturens ressurser ikke går til spille ved å håndplukke ville bær til sine syltetøyer og geleer.
Spis opp maten
Matsvinn er en stor miljøutfordring som både verdikjeden, butikkleddet og forbrukerne må ta tak i. Sammen må vi verdsette all mat som en fantastisk ressurs, og sikre at vi spiser den opp.