Fårikålens festdag 24. september Se video

Fårikålens festdag 24. september

Folket bestemte seg allerede i 1972. Mer enn førti år senere ble folket utfordret på nytt: Hva er Norges nasjonalrett? Også denne gang lød det rungende svar: Fårikål! Fårikålens Festdag feires den siste torsdagen i september hvert år.

Norges nasjonalrett med egen festdag

Et ekte, rotnorsk fenomen har klart seg godt gjennom flere tiår i konkurranse med utenlandske og mer finurlige retter.

Da landbruks- og matdepartementet i samarbeid med Ipsos gjennomførte en undersøkelse i 2014 i forbindelse med grunnlovsjubileet, var svaret entydig: Fårikål fikk 45 prosent av stemmene!

Dermed var den folkekjære retten nok en gang kåret til Norges nasjonalrett.

Hvert år feirer vi Norges nasjonalrett med sin egen festdag, og det er alltid den siste torsdagen i september. I 2020 er Fårikålens dag på torsdag 24. september. 

Det beste kjøttet til fårikål:

Hvordan oppsto fårikål?

Historien sier, men det er slett ikke bevist, at denne enkle retten har sitt opphav fra det danske kjøkken, og at den først kom til borgerskapet i Kristiania på 1800-tallet da både skikker og språk var sterkt påvirket av dansk.

Den danske retten “and nedlagt i Hvitkål” er nevnt i Lærebog for Husholdningen av Hanna Winsnes. Ettersom det var lite and i Norge, var det naturlig å bytte den mot lammekjøtt.

Den eldste fårikåloppskriften står i Fuldstendig Norsk Kogebog av Karen Dorothea Bang fra 1835, der gås er byttet til fårekjøtt og helt lik dagens fårikål.

Mot 1900-tallet er “faar-i-kal” tatt i bruk i kokebøkene, men slett ikke vanlig fordi det var problemer med å skaffe kål.

Fårikålen bredte seg til bygde-Norge i takt med at kål ble vanlig handelsvare. Det var først i 1930-åra at fårikålen satte sitt preg på det norske matkartet.

Emblem
En nasjonalrett krever sin egen festdag, fårikål har fått sin den siste torsdagen i september. Feire fårikålens dag med deilig fårikål!

Slik ble fårikålen festmat

Opprinnelig var fårikål en vanlig hverdagsmiddag, i alle fall på landsbygda. Det var i den tid mor stelte hjemme på heltid og hadde tid til å langtidskoke kjøtt. Her var melk - da gjerne surmelk - vanlig å drikke til.

Etter hvert som tiden brukt til matlaging ble knappere, ble fårikål en mye brukt søndagsmiddag med hjemmebrygget øl til. 

Nå er fårikål oppgradert til gjestemat og en rykende varm fårikålgryte midt på bordet innbyr i høyeste grad til uformell stemning til god tradisjonsmat.

Vi elsker fårikål

Over 70 % av befolkningen spiser fårikål hver høst, og retten vinner stadig nye tilhengere. Nasjonalretten er populær som aldri før.

Fårikål er høstens mest omtalte matrett, og fårikålentusiaster finnes i alle aldre overalt i Norge, - og langt utover landets grenser.

En viktig årsak til at fårikål er så populært, er nok den enkle tilberedningen og den uformelle måten å innta tradisjonsmaten på.

Alt du trenger til fårikållaget

Alt du trenger til fårikållaget

Fårikål er noe av det enkleste du kan lage, og perfekt å invitere gjester på. Her får du triksene som gjør fårikålen helt perfekt, gode tips til drikke og tilbehør. Vi har samlet varene du trenger, og deler vår beste fårikåloppskrift.

Lokale variasjoner på fårikålen

Det er ikke store i fårikåloppskrifter, men på lik linje med spesialiteter fra andre land finnes det både lokale varianter og familieoppskrifter. 

Noen variasjoner av fårikålen:

  • Nordover i landet har folk mer jevning i fårikålen. På Østlandet skal det ikke være jevning eller hvetemel i fårikålen
  • I Nord-Norge blander også noen krydder i hvetemelet, istedenfor å legge det lagvis.
  • Noen mener man skal ha så mye vann i kjelen at det står kant i kant med kjøtt og kål. Andre synes dette er å betegne som utvanning.

En populær diskusjon hvert år er om pepperkornene skal flyte fritt og spises opp, eller om de bør forbli i pepperholderen.

Uansett hvordan du foretrekker fårikålen, fortjener denne tradisjonsretten en feiring. Nyt ferskt lam i en deilig fårikål på fårikålens dag!

Få alt du trenger til fårikål levert hjem: