31 år i viktig samfunnsrolle
Larvik i desember. Marianne Jensen var 17 da hun fikk jobb i samvirkelaget hjemme i Lofoten. Nå tar hun en kaffetår på pauserommet til MENY Nanset på Nordbyen kjøpesenter.
Sekstiåringen har jobbet i kassen her siden 1989, og det er ingen tvil om at den erfarne matarbeideren er så mye mer for folk enn ei «kassadame» som scanner varer.
- Vi prater om alt mulig. Kunder forteller om sykdommene sine og historien sin. De betror seg veldig. Det er hyggelig, du føler at du blir satt pris på, sier Marianne, og legger til:
For noen er vi de eneste de snakker med i løpet av dagen.
Kunde ringte og gratulerte
Nå under pandemien ser hun at særlig eldre stamkunder ikke går i butikken. De holder seg hjemme.
- Jeg er bekymret for enkelte som ikke kan eller tør å gå ut. Her nylig fikk jeg en telefon fra en kunde som jeg ikke har sett siden mars. Han og kona tør ikke gå i butikken fordi de er redd for pandemien, men han leste i avisen at jeg hadde fått medalje av Kongen – og da måtte han ringe for å si at han syntes det var stas, smiler Marianne.
Kongens Fortjenestemedalje fikk hun som trofast medarbeider i over 30 år. I årenes løp har den blide nordlendingen fått mange gode venner blant både kunder og ansatte.
- Jeg trives utrolig godt og vi har et bra samhold. Av oss i den gamle garde er vi tre igjen, men snittalderen er over 40, tror jeg. Det som er artig, er at jeg husker han som er butikksjef i dag fra han satt med krøllete hår i handlevogna til mora.
Kontanter i handleposer
Marianne flirer. Hun har vært med på alt. Da hun begynte her i butikken som 29-åring, het den ikke MENY, men Nanset Stormarked, og var drevet av en kar fra Finnmark.
Det var en stor butikk med litt av alt: blomster, jernvare, garn, ferskvaredisk – og med tiden ble Nordbyen kjøpesenter bygd rundt butikken.
- På slutten av åttitallet satt vi i andreetasjen her og telte penger. Det kunne være fem, sekshundretusen, som vi stappet i bæreposer og bar gjennom hele senteret opp i nattsafen. Vi tenkte aldri på at vi kunne bli ranet, mimrer Marianne.
Som tenåring ville Marianne bli førskolelærer, men hun mistet begge foreldrene før hun fylte 15 år, og livet ble ikke helt som hun planla. Men som jentunge var det butikk det gikk i.
Moren min fortalte at da jeg var lita, så elsket jeg å pakke inn ting. Og jeg skulle bli butikkdame. Kjøkkenredskapene visste hun aldri hvor var, for de hadde jeg pakket inn og lagt rundt på ulike plasser.
Marianne Jensen fikk utferdstrang, hun trengte større forhold og litt bedre vær. I Larvik trivdes hun fra første dag.
- Jeg er veldig sosial i jobben så på fritida liker jeg å roe litt ned, jeg leser, strikker og er med venner. Å sitte i kassa betyr slitasje for armer og rygg, så du må holde deg i form, og det gjør jeg i naturen. Jeg går på ski, går turer i skogen og overnatter i hengekøye. Jeg er en sunn, norsk ungdom, haha!
Skulle sykle i Vietnam
Den livlige dama fylte nylig 60 år og skulle feiret på sykkelsetet i Kambodia og Vietnam.
- Den turen ble det ikke noe av, og jeg kunne heller ikke ha et stort selskap, men det ble en hyggelig bursdag likevel, sier Marianne, og viser vei til sitt private kontor på baksiden av butikken. Her fører hun vaktlister og har kontroll, men hun tilbringer ikke unødig mye tid her inne.
- En periode hadde jeg kontordag en dag i uken, og det var ikke noe for meg. En fryktelig lang dag, jeg kunne ikke vente til jeg var tilbake i butikken.
Hun har ingen planer om å finne seg noe annet eller pensjonere seg. Til det er hverdagen i kassen altfor hyggelig.
Du kommer nær innpå kunden og du er det siste inntrykket kunden har av butikken – og da er det om å gjøre at det er et hyggelig øyeblikk.