Hvorfor feirer vi fastelavn?
Kvelden før fasten
Fra gammel kristen tradisjon betyr fastelavn «kvelden før fasten». Dette var opprinnelig en tredagers festperiode, som bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og askeonsdag. I tillegg til disse, så kjenner vi også til uttrykket feite-tirsdag.
Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Skikken var visttnok at man spiste flesk og feit suppe med melboller.
Alt du trenger til fastelavnsbollene:
Hvorfor spiser vi fastelavnsboller?
Det at vi i dag spiser fastelavnsboller er rester av den gamle skikken. Den siste kvelden skulle man spise ekstra godt for å gjøre seg klar til å faste, og dermed kommer de ekstra mettende bollene inn, fylt med deilig krem og bær.
Hedensk vårfest
Fastelavn er opprinnelig en hedensk vårfest. Skikken med fastelavnriset stammer fra denne tiden, hvor riset skulle vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet.
Fastelavn var et symbol på kampen mellom sommer og vinter, hvor spirende kvister beseiret snø og istapper.
Fra gammelt av ble det derfor brent bål på denne dagen, men i nordiske land har dette etter hvert blitt flyttet lenger frem mot våren.
Hvorfor pynter vi med bjørkeris?
Bjørkeriset har en lang tradisjon og skikken stammer fra de hedenske vårfestene. Man slo liv og fruktbarhet i både marka, dyr og kvinner som ikke hadde fått barn ennå med bjørkeris.
Men det var også lek og moro i gamle dager – på fastelavn var det ofte våpenleker, sverddans og utkledninger. Kostymer og ansiktsmaling er fremdeles populært hos barna, og pynting av fastelavnsris er fortsatt stas!
Slik lager du bjørkeris til fastelavn
- Bruk kvister og ståltråd som utgangspunkt, og ikke vær redd for å være kreativ med pyntingen.
- På hobbybutikker får du kjøpt fargerike fjær, men du kan også pynte med serpentiner og utklipt fargekartong som hjerter og stjerner.