Derfor feirer vi Luciadagen

Luciafeiringen stammer fra Sverige, og i Norge har vi feiret denne dagen siden 50-tallet.

Tradisjonen går ut på at Lussibruden, som helst skal være hvitkledd, kommer med lyskrone på hodet og med kaffe og lussekatter om morgenen den 13. desember, gjerne etterfulgt av terner og stjernegutter, som synger om Sankt Lucia.

Hvorfor lussekatter? 

Også tradisjonen med lussekatter kommer fra Sverige. Betegnelsen lussekatt («djevelkatt») hadde opprinnelig ikke noe med Lucia å gjøre, men er dannet av ordet Lucifer, altså djevelen.

Djevelen, i form av en katt, ga de slemme barna juling, mens Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle snille barn.

For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder. De lyse bollene skulle dermed skremme bort Lusse, altså Lucifer.

Hvem var egentlig Lucia?

Lucia ble født inn i luksus og velferd. Hun var en kristen, hjertevarm jente som var villig til å ofre alt for sine medmennesker.

Men, Lucia var forlovet med en fornem ung mann som ikke trodde på Gud. Lucia klarte å overbevise sin mor om å avlyse bryllupet. Da Lucias kommende mann fant ut om at det ikke ble noe bryllup, avslørte han til keiseren om Lucias kristne tro.

På denne tiden ble de kristne forfulgt, alle skulle tilbe den Romerske keiseren.

Lucia ble forsøkt tvunget å frasi seg sin kristne tro, men hun nektet, og ble dømt til å brennes. Historien forteller at hun døde fast i troen og med en brennende lampe i hånden.

Slik fikk hun navnet Lucia, som betyr lysende på latin.