Hvorfor blir vi allergiske mot mat?

Allergi er en endring i kroppens reaksjonsmåte på stoffer som i utgangspunktet er ufarlige. Matvareallergi oppstår når kroppen reagerer på enkelte av proteinene i maten.

De vanligste proteinene som kan gi allergi finner man i hvete, egg, kumelk, fisk, skalldyr, nøtter og soya.

For allergikere vil kontakt med allergifremkallende stoffer sette i gang produksjon av motstoffer, disse kalles antistoffer. Antistoffene fins blant annet i luftveienes slimhinner, i blodet og i huden.

Ved gjentatt kontakt med det samme allergenet kan det oppstå en reaksjon med antistoffet, og histamin frigis. Da kan det oppstå irritasjon og kløe på huden, i øyne, nese og luftrør, eller man kan oppleve problemer med mage- og tarm. De fleste matvareallergier starter tidlig i barneårene, og kan gå over med alderen.

Hva er kryssallergi?

Kryssallergi er når en pollenallergiker også reagerer på ulike næringsmidler, som nøtter og ulike frukter, bær eller grønnsaker. Antistoffet som er rettet mot pollen reagerer også med enkelte andre stoffer.

En allergisk reaksjon kan være arvelig betinget (atopisk) eller fremstå i møtet med miljøfaktorer (ikke-atopisk), eller en kombinasjon av disse. Allergisk sjokk er et livstruende blodtrykksfall som kan oppstå ved en plutselig eller kraftig allergisk reaksjon.

Hveteallergi

Hveteallergi er en immunreaksjon mot ulike proteiner i hvete. En hveteallergiker kan reagere på hvetestøv uten å reagerer på hvete i maten.

Inntak av produkter med hvete kan gi ulike reaksjoner, eksempelvis trøtthet, diaré, magesmerter, astma, forverring av eksem og allergisk sjokk.

Hveteallergi behandles ved å utelate matvarer som ikke tåles fra kostholdet. Det er en betydelig kryssreaktivitet mellom hvete og rug, og noe med bygg. Alle disse kornartene inneholder gluten.

Spelt har en annen proteinstruktur enn hvete, og kan for enkelte tåles bedre. Det er likevel viktig å understreke at spelt også inneholder gluten. Hveteprotein finnes ikke i rene produkter av melk, egg, kjøtt, fisk, skalldyr, frukt, nøtter, olje eller grønnsaker. Hvetefritt og glutenfritt kosthold vil i praksis være nokså likt.

Melkeallergi

Melkeallergi er en immunreaksjon mot ett eller flere av proteinene i melk og meieriprodukter. Melkeproteinallergi er ikke det samme som laktoseintoleranse, som betyr at evnen til å bryte ned laktose er redusert.

Myse og kasein er hovedtypene av proteiner en finner i melk og meieriprodukter. Vanlige symptomer ved melkeallergi er reaksjoner fra hud, mage-tarmkanal og luftveiene. Melkeallergi behandles ved å utelate meieriprodukter fra kostholdet.

Eggallergi

Eggallergi er en immunreaksjon mot proteiner i egg. Reaksjonen er først og fremst på eggehviten, noen reagerer også på plommen. Enkelte kan også få reaksjoner av stekeos og damp fra eggekoking.

Eggallergi er en av de vanligste matallergiene hos små barn, og den forsvinner vanligvis ved 5-årsalderen.

Symptomer kan være diaré, magesmerter, elveblest, forverring av eksem, pusteproblemer/astma og allergisk sjokk. Den beste behandlingsmetoden ved eggallergi er å fjerne egg og eggeprodukter fra kosten.