Valdres Ost
Osten som blir produsert på Valdresmeieriet av familien Wangensten er så god at den fortjente en doktorgrad.
Det har i lang tid vært tradisjon for osteproduksjon i Valdres. Kunnskapen gikk i arv, og det var vanlig å yste på stølene om sommeren. Likevel er det rakfiskproduksjon familien Wangensten er mest kjent for, men i 2011 valgte de å satse på osteproduksjon i tillegg.
- Rakfiskbedriften drives i dag av fjerde generasjon, og har stort sett vært sesongbasert, med jula som høydepunkt. Vi har likevel alltid hatt et ønske om å skape solide arbeidsplasser i bygda, hele året rundt. I 2011 startet vi opp ysteri i kjelleren, for å satse på osteproduksjon med Valdresmeieriet, forteller Turid Wangensten.
Prisbelønnet
Det tok ikke lang tid før de vokste seg så store at de måtte flytte til større og bedre lokaler. I dag holder de til i TINEs gamle lokaler på Fosheim i Røn, og da de flyttet inn var det nøyaktig 100 år siden det ble startet ysteri i samme hus for første gang.
- Det er derfor ekstra moro at satsningen har betalt seg med tittelen ”Årets ost” for osten Fosheim og tittelen ”Årets matspire” i den prestisjetunge matkonkurransen Det norske måltid i 2015, sier Turid.
Ostene Bufar og Syndin har flere ganger høstet medaljer i Oste-VM. Senest i 2024 ble Bufar tildelt gull under VM som ble avhold i Viseu, Portugal. Bufar har også oppnådd topplassering i den anerkjente mat- og drikkekonkurransen Great Taste Awards med hele tre stjerner både i 2021 og 2024. I april 2025 gikk Bufar minst 15 måneder helt til topps i kategorien Årets ost i Det Norske Måltid.
Håndlaget ost av helmelk
Valdresmeieriet produserer Valdres Ost, som er faste guloster med og uten krydder. Osten blir laget for hånd av helmelk fra gårder i Valdres. Der finnes tre varianter med krydder; Bukono med bukkehornkløver, Helin med spisskarve (nøkkelost) og Syndin med brennesle.
- Ostene har fått navn fra stølsområder i området rundt meieriet som ligger i Vestre Slidre i Valdres. Vi har også to naturelle oster som heter Fosheim og Bufar. Den mest spesielle osten er kanskje Bufarosten, som blir laget utelukkende på stølsmelk, sier Turid og fortsetter:
Egenskapene til stølsjelken fra Valdres er så spesielle at det har blitt skrevet egen doktorgrad om den, og sammensetningen av melken gjør at osten blir i særklasse.
Ost av stølsmelk har en fin gul farge og en fyldig rund smak. Navnet Bufar kommer av at de før i tiden, på bufardagen, flyttet kyrne hjem fra stølen. Før de reiste ystet de ost av helmelken – siden de ikke hadde tid til å separere melken den dagen – som de kalte bufarost. Denne ble modnet i kjelleren hjemme og tatt frem til jul som den gjeveste osten. Fosheim er laget på samme måte som Bufar, men av vanlig gårdsmelk hele året.
På Valdresmeieriet jobber det 10 ansatte i tillegg til daglig leder. Osten blir ystet av melk som blir levert fra utvalgte gårder i Valdres hele året, og om sommeren er kyrne på stølen og beiter i fjellområdene.
- Derfor lages bare Bufarosten i sommerhalvåret når det er tilgang på stølsmelk. Etter at melken har kommet til ysteriet blir den pasteurisert og fylt rett i ystekaret hvor ysteprosessen starter. Når osten er klar for lagring, lagres den på trehyller i tre måneder og opp til 1-2 år. Under lagring må ostene vendes ofte for å få jevn modning, forklarer Turid.
Kvalitetsost med rik og ekte smak
Hvorfor tror dere ostene deres er så godt likt blant folk?
- Kjærligheten til Valdres gjennomsyrer alt bedriften foretar seg. Vi tror kundene merker at vi er opptatt av kvalitet i alle ledd, fra råvare til produksjon og leveranse. Vi leverer kvalitetsost av lokale råvarer, som har en rik og ekte smak. I tillegg er osten pent innpakket og vi vet at mange bruker osten som gave; både som vertinnegave og som julegaver, forteller Turid.
- Lokalmat er ekte mat med identitet uten for mye tilsetningsstoffer og ofte følger det en god historie med produktet. Hun tror det er viktig med lokale varer og produkter for å skape arbeidsplasser i bygda, og fordi det er viktig å utnytte de utrolig gode råvarene de har rundt seg hver dag.
At det i tillegg kan være bra for miljøet at det produseres og selges mer mat lokalt er bare et kjempepluss.