Gårdsand - Tønsberg
Man behøver ikke være fransk for å lykkes med andeoppdrett. Det er endene fra Gårdsand et godt bevis på.
På midten av 1990-tallet gikk fem bønder fra Vestfold sammen om å bruke sin kunnskap om fjærkre til å starte med andeoppdrett.
- Bøndene, Aadne, Hans Edvard, Torbjørn, Arve og Rolf, delte en lidenskap for fjørfe, og mente Vestfold er det beste stedet i Norge for å skape god matkvalitet – enten det er asparges, bringebær eller fjørfe, forteller Christian Mjaaseth, daglig leder hos Gårdsand.
Aadne Søyland i andefjøset. Søyland er en av günderne og styreformann i Gårdsand.
- Vestfold har riktig klima, dyktige fagfolk og tilgang på alle de lokale råvarene som skal til for å skape resultater som synes og smakes når det ligger på en tallerken. Alt de gjør fra oppavl og fôr, til slakt og bearbeiding skal være nært. Mer kortreist enn Gårdsand blir det ikke.
Dyrevelferd i fokus
Gårdsand er spesialister på fjørfe, og har mye kunnskap, erfaring og lidenskap om fjærfeoppdrett. De vet at man ikke trenger å være fransk for å lykkes med andeoppdrett.
- Vi produserer and og Lerstang kylling, samt Lovise kylling. Vi har totalt 19 produsenter. Syv bønder produserer and, 12 bønder produserer kylling og et par av bøndene har både and og kylling. I tillegg har vi eget slakteri og foredlingsanlegg på Linnestad i Vestfold, sier Christian.
Daglig leder Christian Mjaaseth er stolt av nærheten og det lokale som preger verdikjeden hos Gårdsand.
På samme måte som det er forskjell på and, er det forskjell på kylling; hvor og hvordan den vokser opp, hva den fôres med, hvordan den slaktes, pakkes og distribueres. Det er selvsagt også en stor forskjell på hvordan kylling tilberedes, og hvilke deler av kyllingen vi ønsker å spise. Men den største forskjellen på kylling er nok hva slags rase det er. Det finnes rundt 500 forskjellige raser i verden. Den saktevoksende Lerstang kyllingen er av rasen Rustic Rowan.
Gårdsand har i løpet av de siste årene utvidet produksjonen sin av fjørfe uten at det har gått på bekostning av verdiene deres, basert på respekt for mennesker og dyr fundamentert på et ærlig håndverk.
Lerstang kylling - kylling med franske aner
Gårdsand hadde et ønske om å finne den aller beste kyllingen, for å kunne tilby den norske forbrukeren noe nytt, noe bedre – en kylling som får tid nok til å vokse naturlig, som ikke er avlet for å vokse superfort.
Inspirert av de gode erfaringene og suksessen Gårdsand hadde med and, ønsket de også å revolusjonere kyllingmarkedet i Norge og skape en virkelig premium kylling – Lerstang kylling.
Lerstang kylling er en saktevoksende rase. Den vokser i sitt naturlige tempo og velferden til dyrene er kjernen i virksomheten. Kyllingene har naturlig lys i husene, tilgang til vinterhage og ekstra miljøberikelser som vagler, kasser og torv. Det er nå 12 bønder i Vestfold som leverer Lerstang kylling til MENY.
Øyvind Tretteteig på Fuske Gård er én av kyllingprodusentene til Gårdsand.
- Lerstang-kyllingen er oppkalt etter Lerstang gård – hvor idéen om en saktevoksende kvalitetskylling ble klekket. Lerstang-kyllingen vokser opp i flotte kyllinghus med god plass og store vinduer, som gir godt med naturlig lys.
Det er en kylling oppvokst i vakre Vestfold – forankret i lokale tradisjoner, på ærlig vis, forteller Christian.
Det slaktes kun fra én produsent per dag, for at dyrene ikke skal bli stresset. Gårdsand har eget slaktelag og skjærelag, og det meste foregår manuelt – også nedskjæringen. Dette gir bedre kvalitet på stykningsdelene.
Lerstang-kyllingen og de forskjellige produktene er utviklet i samarbeid med MENY-lauget. I butikken finner du hel kylling, kyllingbryst, kyllinglår og -klubber, kyllingconfit, forskjellige spiseklare produkter og suksessen kylling minuttfilet.
Fagkunnskap og kjærlighet hånd i hånd
Hvorfor er det viktig med lokale varer og produkter?
- Fra hjerterot til fingertupp – vi er bønder fra topp til tå. Og vi liker hardt, ærlig arbeid. Samtidig er vi fagfolk tvers igjennom. Her går fagkunnskap og kjærlighet hånd i hånd. Personlig nærhet, respekt for dyrene, drift i moderne lokaler og solide rutiner, sørger for at vi ivaretar mattrygghet og dyrenes velferd. Summen av alt vi gjør gir bedre kvalitet på sluttproduktene.
