Lutefiskens historie
Det største konsumet av lutefisk finner vi faktisk i USA, blant slektninger av utvandrede nordmenn. Der er lutefisk synonymt med Norge og har høy status. Også i Sverige og Finland spises det mye lutefisk.
Espen Lie, leder av MENY-Lauget, forteller at det er lange tradisjoner for å spise lutefisk i Norge. I katolsk tid var det påbud om å spise fisk til julaftensmiddag:
- På Sørlandet spiste de sprellende fersk torsk.
- I Telemark spiste de rakørret.
- I Bergensområdet var det vanskeligere å få tak i fersk fisk, der spiste de derfor persetorsk, det vil si sukker-saltet torskefilet som er lagt i press noen døgn før den spises.
Lutefisk kan derfor kalles den opprinnelige julematen.
Noen mener også at en av de viktigste årsakene til at lutefisken ble en suksess, var at man gjennom å lute fisken sparte på veden, for ved var dyrt! Og da fisken kun skulle kokes forsiktig etter luting gikk det ikke med mye ved.
- Det finnes mange myter om opprinnelsen til luting som konserveringsmetode, men ingen vet nøyaktig når og hvorfor noen begynte å vanne ut tørrfisken på denne måten, fortsetter Lie.
En teori går ut på at et lager med tørrfisk brant opp. Fisken som lå igjen i den alkaliske asken ble våt i det påfølgende regnet. Siden mat som ikke var forgiftet alltid ble spist, ble asken vasket av og fisken tilberedt. Dermed var lutefisken født.
En lignende myte om hvordan matretten lutefisk oppsto, går slik:
Torsk som hang på hjeller av bjørk hadde tatt fyr. Noen kastet vann på stillasene for å slokke brannen. Da asken ble kald, var det noen som ryddet i asken og fant fisken, som de senere vasket. For å finne ut om den fortsatt var spiselig, ble fisken kokt. Og den var god!
En mindre sensasjonell antakelse er at noen med dårlig tid tok i bruk lut for å få en raskere utvanning av tørrfisken, og endte opp med lutefisk.
Det som i alle fall er sikkert er at tilberedning av lutefisk for første gang beskrives i 1555 av Olaus Magnus, en svensk geistlig. 300 år senere, i 1845, anbefaler den norske forfatterinnen Hanna Winsnes i sin kokebok å tilsette litt aske og kalk i kokevannet til tørrfisken, for å bløtgjøre den og dermed korte ned koketiden.
Varierende servering og tilbehør
De fleste har sin mening om hva man skal servere til lutefisk. Hvordan den serveres og tilbehøret til varierer nemlig basert på hvor i landet man er. Dette er noen varianter:
- Vestlendingene foretrekker ertestuing, kokte poteter og baconterninger
- Trønderne foretrekker lutefisk med sirup og brunost
- Bergenserne liker kålrotstappe til
- Andre liker fisken servert i en potetlefse sammen med smør og poteter, som en wrap
Du kan gjerne plukke det beste tilbehøret og lage din egen vri på lutefisk. Lutefisk i potetlefse smaker godt med litt baconterninger blandet i, og ertestuing servert sammen med en potetlefse er heller ikke feil.
Skal du ha lutefisklag? Sett frem variert tilbehør og la gjestene velge sin favoritt!
MENYs Lutefisk fra Værøy
Vår lutefisk er produsert på Værøy i Lofoten. Med sin unike beliggenhet er dette det perfekte stedet for lutefiskproduksjon. Det er god tilgang på fisk og værforholdene ligger svært godt til rette for tørking av fisk.
Temperaturen er mild, med lav luftfuktighet og hyppige værskifter. Dette gir høy kvalitet på tørrfisken som benyttes i produksjonen.
Nettopp på grunn av den gode beliggenheten er det også lange tradisjoner for produksjon av lutefisk på Værøy. Noen av landets mest anerkjente lutefiskprodusenter, holder til på Værøy.
Med sin lange erfaring med produksjon av lutefisk har de opparbeidet seg en betydelig kompetanse gjennom generasjoner. Lerøy samarbeider nært med disse produsentene for å sikre at vår lutefisk er av den aller beste kvalitet.
Lutefisk kan produseres av forskjellige fiskeslag, blant annet torsk, lange og sei. Høyest kvalitet har lutefisk produsert av tørrfisk av skrei, og all vår lutefisk er produsert med dette råstoffet.