Hvorfor feirer vi egentlig fastelavn?

Hvorfor feirer vi egentlig fastelavn?

På fastelavn pynter mange med fastelavnsris og serverer nystekte boller med krem. Men vet du egentlig hvorfor vi feirer fastelavn?

Kvelden før fasten

Fra gammel kristen tradisjon betyr fastelavn «kvelden før fasten». Dette var opprinnelig en tredagers festperiode, som bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og askeonsdag. I tillegg til disse, så kjenner vi også til uttrykket feite-tirsdag.

Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Skikken var visttnok at man spiste flesk og feit suppe med melboller. 

Alt du trenger til fastelavnsbollene:

Fastelavnsboller er ekstra gode boller som skal fylles med noe godt, som syltetøy og mye krem, eller med mandelfyll. Fastelavnsboller er ekstra gode boller som skal fylles med noe godt, som syltetøy og mye krem, eller med mandelfyll.

Hvorfor spiser vi fastelavnsboller?

Det at vi i dag spiser fastelavnsboller er rester av den gamle skikken. Den siste kvelden skulle man spise ekstra godt for å gjøre seg klar til å faste, og dermed kommer de ekstra mettende bollene inn, fylt med deilig krem og bær.

MENY selger ferske, ferdige fastelavnsboller fredag og lørdag før Fastelavnssøndag!
Fastelavnsboller på 4 måter

Fastelavnsboller på 4 måter

Skal du lage fastelavnsboller til søndag? Det er ikke bare krem som kan fylles i bollene. Prøv fyll som vaniljekrem, friske bringebær eller sjokoladekrem. Eller prøv en ny vri - fastelavnswraps!

Hedensk vårfest

Fastelavn er opprinnelig en hedensk vårfest. Skikken med fastelavnriset stammer fra denne tiden, hvor riset skulle vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet.

Fastelavn var et symbol på kampen mellom sommer og vinter, hvor spirende kvister beseiret snø og istapper.

Fra gammelt av ble det derfor brent bål på denne dagen, men i nordiske land har dette etter hvert blitt flyttet lenger frem mot våren.

Emblem
Selv om man opprinnelig skulle spise seg opp til fasten, er det fortsatt lov til å kose seg med noe ekstra godt denne dagen.

Hvorfor pynter vi med bjørkeris?

Bjørkeriset har en lang tradisjon og skikken stammer fra de hedenske vårfestene. Man slo liv og fruktbarhet i både marka, dyr og kvinner som ikke hadde fått barn ennå med bjørkeris.

Bjørkeris har en lang tradisjon og stammer fra de hedenske vårfestene. Bjørkeris har en lang tradisjon og stammer fra de hedenske vårfestene.

Men det var også lek og moro i gamle dager – på fastelavn var det ofte våpenleker, sverddans og utkledninger. Kostymer og ansiktsmaling er fremdeles populært hos barna, og pynting av fastelavnsris er fortsatt stas!

Slik lager du bjørkeris:

  • Bruk kvister og ståltråd som utgangspunkt, og ikke vær redd for å være kreativ med pyntingen.
  • På hobbybutikker får du kjøpt fargerike fjær, men du kan også pynte med serpentiner og utklipt fargekartong som hjerter og stjerner.
Gjenbruk restene av julepynten, som glitter eller gavepapir du kan klippe i. Små tvistsjokolader eller sukkertøy er også morsomt å pynte med.

Ikke tid til å bake? Få nystekte boller levert hjem: