Hvorfor feirer vi egentlig fastelavn?

Hvorfor feirer vi egentlig fastelavn?
Fra gammel kristen tradisjon betyr egentlig fastelavn “kvelden før fasten.” Men med årene har tradisjonen endret seg, og nå forbinder vi dagen med boller, fastelavnsris og hygge. Her får du litt historie bak merkedagen, flere fine tips og noen gode fristelser det er vanskelig å motstå!

Fastelavn er opprinnelig en hedensk vårfest. Skikken med fastelavnriset stammer fra denne tiden, hvor riset skulle vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet. Fastelavn var et symbol på kampen mellom sommer og vinter, hvor spirende kvister beseiret snø og istapper. Fra gammelt av ble det derfor brent bål på denne dagen, men i nordiske land har dette etter hvert blitt flyttet lenger frem mot våren.

Men det var også lek og moro i gamle dager – på fastelavn var det ofte våpenleker, sverddans og utkledninger. Kostymer og ansiktsmaling er fremdeles populært hos barna, og pynting av fastelavnsris er alltid stas!

Bruk kvister og ståltråd som utgangspunkt, og ikke vær redd for å være kreativ med pyntingen. På hobbybutikker får du kjøpt fargerike fjær, men du kan også pynte med serpentiner og utklipt fargekartong som hjerter og stjerner. Et godt tips er å gjenbruke rester av julepynten, som glitter eller gavepapir du kan klippe i. Små tvistsjokolader eller sukkertøy er også morsomt å pynte med.

Her kan du la barna slå seg løs med fantasien!

Siden man opprinnelig skulle spise seg opp til fasten, er det lov til å kose seg med noe ekstra godt denne dagen. Disse hjemmelagde bollene er garantert en suksess hos både liten og stor!

Se oppskrift på fastelavnsboller her. 

Bilder: opplysningskontoret for brød og korn