Stor økning i salget av norsk frukt og grønt
- Landbruket er en viktig bidragsyter til verdiskapning og bosetting i hele Norge. Kundene våre foretrekker dessuten varer produsert i Norge, så disse blir prioritert i butikk og i vår kommunikasjon, sier Steinar Lauritsen, kategoriansvarlig for frukt og grønt i MENY.
Vi ønsker å støtte norske bønder og ha mest mulig norske varer i våre butikker.
Moderne dyrkingsmetoder
Økning i norsk frukt og grønt skyldes blant annet en lengre sesong for norske poteter og jordbær, men også gulrot, løk, tomat og agurk har bidratt til å trekke opp norskandelen. Dette takket være bedre lagringsteknologi, nye moderne dyrkingsmetoder og tettere samarbeid i verdikjeden.
Jordbær dyrkes nå i tunneler, noe som har resultert i at MENY i 2022 hadde tilgang på norske bær fra begynnelsen av juni og ut september.
På grønnsaker endte norskandelen i MENY på 57,2 prosent i 2022, mot 52,6 prosent i 2021, mens den på poteter gikk fra 83,3 til 87,2 prosent.
Nye moderne sorter, bedre lagringsteknologi og produktutvikling har gjort at den norske potetsesongen er betydelig forlenget. Bjertnæs & Hoel, som nå leverer poteter til MENY ca. 10,5 måneder i året, produserer blant annet norske småpoteter, som før ble importert. Målet til Bjertnæs & Hoel er 12 måneders levering i 2024.
Store svingninger - feilinformasjon forekommer
På flere av de norske jordbruksvarene - spesielt utenfor sesong - svinger tilgangen. Da supplerer MENY med import. Eksempelvis får MENY inn mindre norske agurker og tomater vinteren 2023 mot året før - det fordi ustabile og høye strømpriser gjør at produsentene har utfordringer med å opprettholde produksjonen. Vinteren 2022 hadde MENY for eksempel norske tomater hele året, mens de i år kommer inn i midten mars.
Et enormt utvalg av frukt og grønt, hyppige skifter i opprinnelsesland, tidvis ulikt opprinnelsesland i de ulike butikkene og nær 10 000 matarbeidere, gjør det ekstra krevende å sikre at all kundeinformasjon er oppdatert.
- Vi lever av tillit til våre kunder, og ønsker til enhver tid at alle butikkplakater, nettsider og kundeaviser skal være riktige. Vi går stadig opp våre rutiner og minner våre matarbeidere om dem, men klarer nok aldri å luke ut feilene 100 prosent, sier Lauritsen.