Årets vinnere av Matskattstipendet 2022 Se video

Årets vinnere av Matskattstipendet 2022

Publisert 19. oktober 2022 Oppdatert 20. oktober 2022
19. oktober ble vinnerne av Matskattstipendet 2022 offentliggjort på en Matskattsamling i Rogaland, og stipend på totalt 600.000 kr ble delt ut til de tre vinnerne.

- Alle de seks finalistene kunne ha vunnet, sa landbruks- og matministeren Sandra Borch. Hun var juryleder for årets Matskattstipend.

Vinnerene ble offentliggjort på en lokalmatsamling i Stavanger, og her ble også stipendene delt ut. 

Den sorte havre er hovedvinner i MENYs Matskattstipend 2022 og mottar kr. 300 000 til utvikling av en ny barnematserie. Røyland Gård får kr. 200 000 og Strandli Gård kr. 100 000 til henholdsvis nye bær- og osteprosjekter. 

Alle finalistene produserer i dag unike produkter av høy kvalitet. Samtidig imponerer de stort når det kommer til nytenkning og innovasjon. 

- Lokalmatprodusentene driver, tross begrenset ressurser, mye av produktutviklingen i norsk dagligvare, sier Vegard Kjuus, jurymedlem og MENY-sjef. 

Dette er de seks finalistene til MENYs Matskattstipend 2022 Nyhetssak

Dette er de seks finalistene til MENYs Matskattstipend 2022

Klippfisk som pizzatopping, en ost av halloumi-typen fra Nordland, barnegrøt, håndverksbrygget lite-øl, en moderne variant av vørterøl og nye syltetøy av norske frukt og bær. Det er blant idéene til de seks finalistene i MENYs Matskattstipend. Landbruks- og matminister Sandra Borch offentliggjør vinnerne 19.oktober i Stavanger.

Den Sorte Havre til topps med barnegrøt

Den sorte havre, som har lykkes med havregrynsprodukter og müsli av norsk svarthavre, stakk av med hovedstipendet på 300 000 kr. Planen er å utvikle en barnegrøtserie basert på det samme urkornet.

Årets vinner ble Den Sorte Havre Årets vinner ble Den Sorte Havre

- Vi trenger en barnematserie laget av sunne, norske og unike lokale råvarer. Denne kategorien er i dag preget av store globale brands. Å løfte norsk matkorn inn i nye matvarer er i seg selv spennende. Samtidig kreves ekstra mot for å gå inn barnemat, hvor kravet til mattrygghet er stort, sier Kjuus.

Røyland Gård på 2. plass med hverdagssyltetøy

Røyland Gård, som i mange år har utnyttet ville bær i sine premium geleer og syltetøyer, får et stipend på kr. 200 000 for å utvikle flere hverdagsprodukter. Målet er hverdagssyltetøy av kortreiste, ville bær, men også hagebær og frukt levert av lokale bønder.

- Juryen liker vekstpotensialet som ligger i hverdagsproduktene, men ønsker også å premiere filosofien som ligger i bunn: utnyttelse av gode, rene naturressurser, sier Kjuus.

3. plass til Strandli Gård for osteutvikling

Strandli Gård får et stipend på 100 000 kroner, blant annet for sin plan om å utvikle en ost av halloumi-typen - en ost som for det meste importeres fra Kypros.

Juryen er imponert over kvaliteten på ostene til Strandli Gård og premierer også pågangsmotet, gitt de krevende dyrkingsforholdene. Gården er en rollemodell for produsenter i Nord-Norge.

Strandli Gård kom på 3. plass og fikk tildelt 100 000 kr Strandli Gård kom på 3. plass og fikk tildelt 100 000 kr

Årets Jury

  • Landbruks- og matminister Sandra Borch (juryleder)
  • Per Borglund, redaktør i Mat fra Norge
  • Odd Gisholt, dagligvareekspert og BI-professor
  • Bodil Nordjore, høgskolelektor, budeie og kokebokforfatter
  • Jørn Lie, kokk og driver av Gamle Raadhus og Vaaghals
  • Sigrid Hjørnegård, generalsekretær, Bondelaget 
  • Brit Selebø i Metervare (fjorårets vinner) 
  • Vegard Kjuus, MENY-sjef

Ambisiøse vekstmål på lokalmat

Siden 2011 har MENY satset aktivt på lokalmatprodukter. Dette fordi de beriker utvalget, gir økt kvalitet, representerer norsk matkultur og ivaretar arbeidsplasser. MENY tilbyr nå 4000 såkalte matskatter, fra 450 lokalmatprodusenter.

- Norske råvarer er i verdensklasse, og ingen utnytter dem bedre enn lokalmatprodusentene. De bruker lokale naturressurser, lager unike håndverksprodukter og bidrar til at vi får flere leverandører, snarere enn trenden mot færre, sier Kjuus.

 

Emblem
MENY har så langt i år omsatt lokalmat for i ca. 1 milliard kroner, noe som tilsvarer drøye 6 prosent av omsetningen. Målet er å nå en andel på hele 10 prosent av omsetningen i 2025.