Den store norske ostereisen

Den store norske ostereisen

Det har skjedd mye med utvalget av ost, og Norge har de siste årene vært gjennom en aldri så liten osterevolusjon. Før den store omveltningen kom, konsumerte vi nesten bare tre typer norske oster; den gule, den brune og den gamle.

Da Trude Risåsen, osteansvarlig på MENY Holmen, vokste opp i Nittedal på 70-tallet kunne hun gå på butikken med en handlelapp der det stod; brunost og gulost. 

Det var ikke mulig å komme hjem med feil ost, for det fantes bare en type av hver på Samvirkelaget. I tillegg husker hun at faren var veldig glad i pultost, men den måtte han kjøpe selv, og pakke godt inn så ikke resten av familien ble plaget av lukten! 

Men det var ikke bare ensformig utvalg med illeluktende oster som preget 70-tallet for Trude. 

Hun kan også huske gårdsbesøkene til fjells der det var mulig å få tak i ekte geitost som gode barndomsminner.

Det fantes selvfølgelig andre oster også, men for folk flest var det stort sett snakk om brun, hvit eller gammel ost.

I følge Bodil Nordjordet, kokebokforfatter og hele Norges budeie, var det mulig å få tak i andre norske oster på 70-tallet. Gammelost, ridderost, taffelost, nøkkelost og tilsiter var også på norske brødskiver.

Ost inspirert av 70-tallet Ost inspirert av 70-tallet

Det var også da kremost med mandarin og kirsebær begynte å komme. Tilbehøret var tradisjonelle havrekjeks, kapteinkjeks og godt brød, gjerne med en bunt reddiker ved siden av.

Et gammelt ukeblad fra slutten av 70-tallet viser et ostefat med tre typer oster og et helt eple dandert på et salatblad. Så enkelt kunne det gjøres på 70-tallet!

Dette skjedde på 90-tallet

På 90-tallet begynte ting å endre seg. I Trudes venninnegjeng var det populært med ost og vin, men det var ingen som snakket om oster fra Norge. Skulle man imponere måtte man til utlandet.

Ost inspirert av 90-tallet. Ost inspirert av 90-tallet.

Felles for alle disse fristelsene var at de helst hadde franske navn som Brie de Paris. Hun husker også godt Cambozola, en mild tysk blåmuggost.

- Ingenting som var sofistikert og moderne kunne komme fra Norge. Sånn var det bare på den tiden. Hadde du tatt med deg en gammalost til venninnekveldene på 90-tallet er jeg ikke sikker på om du fremdeles hadde fått lov til å være en av gjengen, sier Trude med et smil.

Hvordan er det i dag?

Så hva skjedde frem mot i dag med dagens fantastiske utvalg av norske oster? I dag er Trude stolt over å kunne selge og i tillegg servere venninnene sine fantastiske norske oster.

Hun trenger ikke briljere med at hun har spist Camembert fra Frankrike, men kan heller fortelle om den gang hun fikk yste ost hos Gangstad Gårdsysteri.

Eller hun kan fortelle venninnene sine om de fantastiske ostene fra Eiker som er lagret langt inne i en grotte. Det er ikke lengre noen skam å ta med seg heilnorsk ost til den årlige venninnekvelden. Tvert i mot gir det ekstra poeng desto norskere og mindre stedet der osten kommer fra er.

Slik vi serverer ost i 2018 Slik vi serverer ost i 2018

Men hva med pultosten, har den også kommet til heder og verdighet igjen?

- Nei, faren min får fremdeles ha pultosten sin i fred. Men kundene på MENY Holmen kjøper både pultost og gammalost, og det bør de fortsette med. Det finnes jo knapt noe som er så sunt og helnorsk som disse ostene, avslutter Trude.