Lokalmat er ofte mer bærekraftig

Lokalmat er ofte mer bærekraftig

Publisert 27. januar 2021
Lokalmat er ikke automatisk mer bærekraftig enn storskala matproduksjon. Likevel er det enighet om at lokalmatprodusentene i sum representerer en bærekraftig utvikling.

Det er flere grunner til at lokalmatprodusentene ofte er mer bærekraftige. 

God ressursutnyttelse

Først og fremst, bruker lokalmatprodusentene ofte kortreiste ingredienser, noe som sikrer at de lokale ressursene utnyttes. I tillegg er produksjonen ofte naturlig og med redusert risiko for rovdrift på naturen.

Et godt eksempel på god ressursutnyttelse er Røyland Gård, som håndplukker ville bær rundt gården, til produksjon av geleer og syltetøy. I norske skoger vokser det årlig 1 million tonn ville blåbær, som i liten grad utnyttes.

På Røyland Gård lages geleer og syltetøy av håndplukkede, ville bær rundt gården. På Røyland Gård lages geleer og syltetøy av håndplukkede, ville bær rundt gården.

Lokalmatprodusentene skaper lokale arbeidsplasser, og er viktige bidragsytere i lokalsamfunn rundt om i Norge. Mange av dem bruker tradisjonelle håndverksmetoder, som fort betyr flere arbeidsplasser, som lille Rueslåtten Ysteri med sine fire ansatte.

Flere av lokalmatprodusentene har i tillegg gårdsutsalg eller besøkssenter, som gir arbeidsplasser. Et eksempel er Thorbjørnrud Ysteri som inviterer til events og raclette-kvelder på Øvre Kjekshus gård.

Ivaretar mangfoldet

I mer konvensjonelt jordbruk velges ofte arter som har evnen til å modnes samtidig og tåler innhøstingsutstyr, pakking og transport. Dette kan over tid føre til et mer begrenset genetisk mangfold.

Lokalprodusentene trenger ikke i samme grad å ta disse hensynene, da de ikke skal masseprodusere for storsalg eller frakte like langt. De kan dyrke varianter som er lite brukt, og de dyrker gjerne flere varianter for å forlenge innhøstingen. I sum bidrar dette til økt genetisk og biologisk mangfold, smaker og farger.

Noen eksempler er potetene fra Bjertnæs & Hoel, den hvite aspargesen fra Hvasser Asparges, korn fra Holli Mølle og urhavren svarthavre fra Den Sorte Havre.

Våren 2020 nådde Hvasser Asparges i Vestfold en milepæl: Da høstet de inn de første hvite aspargesene i Norge! Våren 2020 nådde Hvasser Asparges i Vestfold en milepæl: Da høstet de inn de første hvite aspargesene i Norge!

Tett på og verdidrevne

Mange lokalmatprodusenter er gründere og bønder som lever tett på naturen. I tillegg til matopplevelser og norsk matkultur, er de ofte opptatt av temaer som naturvern, jordforvaltning, dyrevelferd, ressursutnyttelse og matsvinn. 

Eksempelvis driver Skjærgaarden gartneri banebrytende forskning innen jordhelse og CO2-fangst, mens Den Sorte Havre dyrker svarthavre, som er så robust at den ikke trenger sprøytemidler. 

Siden produsentene gjerne driver i mindre skala og har kontroll på hele verdikjeden, kan de være kompromissløse på sine hjertesaker, samtidig som de kan drive aktiv produktutvikling og innovasjon.

Et eksempel er Ek Gårdskjøkken, som har utviklet ferske desserter i en kategori preget av industriprodukter. Dessertene gjør at Ek utnytter alle eggene, uansett fasong, fra sine frittgående høner.

Jæren Smak, som er et prosjekt fra Prima Jæren, viser hvordan lokale produsenter kan endre en hel bransje. Prosjektet, som startet tidlig på 2000-tallet, er blitt en «game changer» i norsk kjøttproduksjon med fokus på spisekvalitet, sine nye krav til dyrevelferd, ekstra plass, kort inntransport og ventilasjon. I dag er dette blitt standarder innenfor moderne produksjon av gris.

Takket være Jæren Smak har norske griser fått nye krav til dyrevelferd, ekstra plass, kort inntransport og ventilasjon. Takket være Jæren Smak har norske griser fått nye krav til dyrevelferd, ekstra plass, kort inntransport og ventilasjon.

Lokalmat, regionalmat, kortreist mat, gårdsmat – kjært barn har mange navn. I MENY har vi valgt å sammenfatte alle disse til et felles begrep; Matskatt.


Her er noen eksempler på Matskatt-produsenter som representerer bærekraft i MENY: 

Attåttnæringen bruker rest-råstoffet etter brygging, mesk, til å lage produkter slik som kjeks.

Bamsrudlåven lager is fra eggene til egne frittgående høner og nabogårdens melk. Rester fra eplemostproduksjon på en gård i samme region blir eple-sorbet.

Bjertnæs & Hoel bidrar til mangfold gjennom utvikling av nye potetvarianter. Produsenten pakker poteter store deler av året, og er et alternativ til import; særlig på små delikatessepoteter.

Den Sorte Havre bidrar til artsmangfoldet ved at de har tatt frem igjen selveste urhavren her til lands; svarthavren. Denne kortreiste havren dyrkes uten sprøytemidler på egen gård og omkringliggende gårder i gamle Østfold.

Eiker gårdsysteri. Her går kuene fritt med tilgang til uteområder, og lar seg melke av robot når de selv vil. God dyrevelferd, utnyttelse av lokale ressurser og lokale arbeidsplasser på felles samdriftsfjøs.

Ek Gårdskjøkken lager desserter av egg, uansett fasong, fra egne frittgående høner. Eggeskall og hønsegjødsel beriker rosenkål-åkeren. Stilkene fra rosenkål blir fôr til naboens kyr.

Epleslang bruker hage-epler, som ellers ville råtnet, til å lage eplemost. Sysselsetter mennesker med utfordringer i forhold til rus og arbeidstrening.

Gransjøberget foredler hovedsakelig naturens overskudd gjennom bruk av elg. Har også fokus på produkter av lokalprodusert husdyr med høy grad av dyrevelferd, kombinert med godt mathåndverk.

Grøstad frilandsgris. Grisene lever på store uteområder og lokalprodusert fôr. Grisungene går lenge med purka.

Holli Mølle tar vare på mangfoldet ved å male gamle kornsorter som emmer og spelt. Det kortreiste kornet, som er økologisk, kommer fra egen gård og gårder på Østlandet.

Hvasser Asparges bidrar til økt biologisk mangfold og kortreist mat med dyrking av asparges. Dyrker også hvit asparges, som første i Norge.

Jæren Smak et prosjekt fra Prima Jæren, endret norsk kjøttproduksjon med sin fokus på spisekvalitet, nye krav til dyrevelferd, ekstra plass, kort inntransport og ventilasjon. Dette er i dag blitt standarder innenfor moderne produksjon av gris.

Lerstang kylling fra Gårdsand er en saktevoksende rase som vokser i eget tempo. Lokalt fôr helt fri for imporert soya, god plass, tilrettelagt for naturlig adferd, dagslys og luftegårder. Kort vei til slakteri.

MIDSUMMER Hotsauce/Miljøgartneriet bruker spillvarme fra TINEs anlegg i Kviamarka til å dyrke norsk chili, som de lage norsk chilisaus av.

Nýr er en økologisk ferskost, som lages på Grøndalen Gård. På gården er energibruk og dyrevelferd i fokus. Det er solceller på taket og kuene går sammen med kalvene sine de første 6-8 ukene.

Ostebygda er en samling av melke- og osteprodusenter i Hol med fokus på geit, utmarksbeite og kulturlandskap.

Rueslåtten Ysteri utnytter ressursene på gården maksimalt, og skaper arbeidsplasser med sine fire ansatte.

Rørosmeieriet bruker all tilgjengelig øko-melk fra Røros-traktene. Hadde 10 ansatte da TINE la ned meieriet i 2000, nå er det ca. 30 ansatte. Tar vare på gamle meieritradisjoner ved å produsere produkter som tjukkmelk og skjørost.

Røyland Gård høster og foredler bær av naturens overskudd, og lager syltetøy og geleer.  Benytter også granskudd, som er et lite brukt, men næringsrikt råstoff. Skaper lokale arbeidsplasser.

Skjærgaarden gartneri, som dyrker friske grønnsaker og urter, driver med jordforbedring og karbonfangst i jorda.

Thorbjørnrud Ysteri og Øvre Kjekshus gård sørger for at hotelldriften på Thorbjørnrud er selvforsynt med kjøtt, melk, ost, grønnsaker, frukt og urter. Det betyr kortreist mat og lokale arbeidsplasser. Events på gården gir også arbeidsplasser.

Tingvoll Ost yster i eget gårdsmeieri, som ligger vegg i vegg med fjøset. Dyrevelferd og lokal ressursutnyttelse er stikkord, og all produksjon foregår for hånd.

Valdresmeieriet utnytter fjell- og utmarksbeite og støtter støling som driftsfom. Meieriet tar vare på kulturlandskapet og innlandets kulturarv. (Nord-Europas største aktive stølsområde).

Økologisk Spesialkorn tar vare på mangfoldet ved å være såkornprodusent for bevaringsverdige, opprinnelige kornsorter som spelt, emmer, enkorn, svedjerud og landsorter av hvete. Matjorda holdes fruktbar, og dyrkingen foregår uten bruk av sprøytemidler eller kunstgjødsel.