Lokalmat er ofte mer bærekraftig

Det er flere grunner til at lokalmatprodusentene ofte er mer bærekraftige. 

God ressursutnyttelse

Først og fremst bruker lokalmatprodusentene ofte kortreiste ingredienser, noe som sikrer at de lokale naturressursene utnyttes. I tillegg er produksjonen ofte naturlig og med redusert risiko for rovdrift på naturen.

Et godt eksempel på god ressursutnyttelse er Røyland Gård i Indre-Agdre som håndplukker ville bær i nærområdet, til produksjon av geleer og syltetøy. I norske skoger vokser det årlig 1 million tonn ville blåbær som i liten grad utnyttes. Et annet eksempel er Balholm i Sogn som produserer fruktdrikker av utsorterte epler,

Et levende distrikts-Norge

Lokalmatprodusentene skaper lokale arbeidsplasser og er viktige bidragsytere i lokalsamfunn rundt om i Norge. Et eksempel er Rørosmeieriet, som nå er over 40 ansatte mot ca. 10 da de tok over TINE-anlegget. Mange bruker dessuten tradisjonelle håndverksmetoder, noe som fort betyr flere arbeidsplasser, slik som ysteriene i Ostebygda i Hallingdal.

Flere av lokalmatprodusentene har i tillegg gårdsutsalg eller besøkssenter, som gir arbeidsplasser. Et eksempel er Thorbjørnrud Ysteri på Hadeland som inviterer til events og raclette-kvelder på Øvre Kjekshus gård.

Ivaretar mangfoldet

I mer konvensjonelt jordbruk velges ofte arter som har evnen til å modnes samtidig og tåler innhøstingsutstyr, pakking og transport. Dette kan over tid føre til et mer begrenset genetisk mangfold.

Lokalprodusenter trenger ikke i samme grad å ta disse hensynene, da de ikke skal masseprodusere for storsalg eller frakte like langt. De kan dyrke varianter som er lite brukt, og de dyrker gjerne flere varianter for å forlenge innhøstingen. I sum bidrar dette til økt genetisk og biologisk mangfold, smaker og farger.

Et eksempel er småpotetene til Bjertnæs & Hoel på Nøtterøy. Disse ble tidligere importert. Andre eksempler er Ek Gårdskjøkken utenfor Fredrikstad som dyrker 11 ulike rosenkål-sorter for å få lengst mulig vekstsesong og Holli Mølle i Spydeberg som maler gamle kornsorter som emmer og spelt.

Tett på og verdidrevne

Mange lokalmatprodusenter er gründere og bønder som lever tett på naturen. I tillegg til matopplevelser og norsk matkultur, er de ofte opptatt av temaer som naturvern, jordforvaltning, dyrevelferd, ressursutnyttelse og matsvinn. 

Eksempelvis driver Skjærgaarden gartneri i Åsgårdstrand banebrytende forskning på jordhelse og CO2-fangst, mens Den Sorte Havre i Våler dyrker svarthavre, som er så robust at den ikke trenger sprøytemidler. 

Produsentene driver gjerne i mindre skala og har kontroll på hele verdikjeden, noe som bidrar til at de både kan være kompromissløse på sine hjertesaker og aktivt jobbe med produktutvikling, innovasjon og bærekraft.

Et eksempel er Ek Gårdskjøkken som har frittgående høner, selger egg, produserer ferske desserter og dyrker rosenkål. Rosenkål-åkeren får gjødsel fra hønene og kalk-tilskudd fra eggeskallene. Dessertene de har utviklet - i en kategori ellers preget av industriprodukter - gjør at Ek utnytter alle eggene, uansett fasong.

Prima Jærens Jæren Smak viser hvordan lokale norske produsenter kan endre en hel bransje. Prosjektet ble på midten av 2000-tallet en «game changer» i norsk kjøttproduksjon; kjøttsamvirket, som hadde en sterkt posisjon i Rogaland ble utfordret av en privat, lokal aktør. Tett samarbeid i verdikjeden fra bonde til foredling, samt fokus på spisekvalitet og dyrevelferd sto sentralt. Kravene til dyrevelferd, ekstra plass, kort inntransport, ventilasjon og nulltoleranse for antibiotika er i dag blitt standarder i moderne produksjon av gris.

Matskatter

Lokalmat, regionalmat, kortreist mat, gårdsmat – kjært barn har mange navn. I MENY har vi valgt å sammenfatte alle disse til et felles begrep; Matskatt.

Eksempler på matskatter som representerer bærekraft i MENY: 

Attåttnæringen bruker mesk - rest-råstoffet etter brygging - til å lage produkter som kjeks.

Bamsrudlåven lager kortreist is av egg fra egne frittgående høner ispedd melk fra nabogårdens kuer. Lager også eple-sorbet på rester fra eplemostproduksjon.

Bjertnæs & Hoel bidrar til mangfold gjennom utvikling av nye potetvarianter. Produsenten pakker poteter store deler av året, og er et alternativ til import; særlig på småpoteter.

Den Sorte Havre bidrar til artsmangfold ved å ha tatt frem igjen selveste urhavren her til lands; svarthavren. Denne kortreiste havren dyrkes på egen og omkringliggende gårder, helt uten sprøytemidler.

Eiker gårdsysteri. Her går kuene fritt med tilgang til uteområder og lar seg melke av robot når de selv vil. God dyrevelferd, utnyttelse av lokale ressurser og lokale arbeidsplasser på felles samdriftsfjøs.

Ek Gårdskjøkken lager desserter av egg, uansett fasong. Eggeskall og hønsegjødsel beriker åkeren hvor 11 ulike sorter av rosekål dyrkes for lengst mulig vekstsesong. Naboens kyr fôres med rosenkål-stilker.

Epleslang bruker hage-epler, som ellers ville råtnet, til å lage eplemost. Bedriften sysselsetter mennesker med utfordringer i forhold til rus og arbeidstrening.

Grøstad frilandsgris. Her skal grisene ha det godt fra fødsel til slakt. Grisene får lokalprodusert fôr og lever på store uteområder, hvor de kan gå ut og inn som de vil og leve ut sine instinkter. Grisungene går sammen med moren sin de første leveukene.

Holli Mølle tar vare på mangfoldet ved å male gamle kornsorter som emmer og spelt. Det kortreiste kornet, som er økologisk, kommer fra egen gård og gårder på Østlandet.

Hvasser Asparges bidrar til økt biologisk mangfold og kortreist mat ved å dyrke asparges. Dyrker også hvit asparges, som første i Norge.

Jæren Smak (Prima Jæren) endret norsk kjøttproduksjon på 2000-tallet med fokus på spisekvalitet og dyrevelferd. Ekstra plass, kort inntransport og ventilasjon er i dag blitt standarder i moderne produksjon av gris.

Lerstang kylling fra Gårdsand er en saktevoksende rase som vokser i eget tempo. Kyllingen vokser opp i lokaler med god plass, mye naturlig lys, luftegårder, samt høyballer til å leke med og klatre på. Det er kort vei til slakteriet og fôret er lokalt og helt fritt for imporert soya.

MIDSUMMER Hotsauce/Miljøgartneriet bruker spillvarme fra et TINE-anlegg til å dyrke norsk chili, som de igjen lager norsk chilisaus av.

Nýr er en økologisk ferskost, som lages på Grøndalen Gård. På gården er energibruk og dyrevelferd i fokus. Det er solceller på taket og kuene går sammen med kalvene sine de første 6-8 ukene.

Ostebygda  består av Hol Ysteri og Ruseslåtten Ysteri. Dyrevelferd er viktigst av alt. Om sommeren reiser de til fjelles med dyra. Flere av ostene er ystet på gamle tradisjoner.

Rørosmeieriet bruker all tilgjengelig øko-melk fra Røros-traktene og tilstøtende områder i Hedmark og Sør-Trøndelag. Meieriet har installert fjernvarme og CO2-varmepumpe med glykolbasert kjøling, og var første meieri som tok i bruk kartonger med 40% redusert CO2-avtrykk. Tar vare på gamle meieritradisjoner ved å produsere produkter som tjukkmelk og skjørost. 

Røyland Gård lager syltetøy og geleer av naturens ville bær. Benytter også granskudd, som er et lite brukt, men næringsrikt råstoff. 

Skjærgaarden gartneri, dyrker friske grønnsaker og urter, og driver aktivt med jordforbedring og karbonfangst i jorda.

Thorbjørnrud Ysteri og Øvre Kjekshus gård  lager kortreiste oster! Melka er fra gårdens egne kuer og ysteriet ligger vegg-i-vegg. Gården har også et eget formidlingssenter for kunnskapsdeling og events.

Tingvoll Ost yster i eget gårdsmeieri, vegg i vegg med fjøset. Dyrevelferd og lokal ressursutnyttelse er stikkord, og all produksjon foregår for hånd.

Valdresmeieriet utnytter fjell- og utmarksbeite, og tar vare på kulturlandskapet og kulturarven. Meieriet støtter støling som driftsform (dette er Nord-Europas største aktive stølsområde).

Økologisk Spesialkorn tar - som såkornprodusent - vare på mangfoldet ved å produsere bevaringsverdige, opprinnelige kornsorter som spelt, emmer, enkorn, svedjerud og landsorter av hvete. Matjorda holdes fruktbar, og dyrkingen foregår uten sprøytemidler eller kunstgjødsel.