Satset stort på Angus
- Du kan se på dyra at de har de bra. De er avslappet og i godt humør, sier bonden.
Han overtok gården fra foreldrene sine, som startet med Angus i 2005. Nå har han satset, bygget nytt fjøs og økt besetningen.
I sommer talte han rundt 180 dyr, med stort og smått. Eiendommen i den vakre bygda Leksvik i Trøndelag består av bakker og daler med skog og kratt – et terreng perfekt for Angus.
Disse dyrene er veldig gode til å rydde beiter. De er robuste, hardføre og kommer til overalt.
Åpnet øynene til folk
Han ser at det har skjedd en fin utvikling i norsk kjøttproduksjon de siste årene.
Det er stor forskjell på kjøtt, en biff er ikke en biff.
- Før var hovedfokus på kvantum og ikke på kvalitet, men det endrer seg, og jeg setter pris på at MENY har fått opp øynene til menigmann i Norge, sier bonden.
Livsglede og vemod
Kyrne er på beite fra tidlig mai til midten av september. Mødrene går med kalvene som vokser opp på melk og gress i stedet for å stå inne og spise rundball og kraftfor, hele sommeren. Det gir store og sterke dyr.
- I september må de inn, før de begynner å prøve seg på de unge damene, som er uheldig, sier Ole Christian.
En okse lever i 15-18 måneder, før den er slaktemoden, mens endel av kyrne går inn i produksjonen som avlsdyr. Fire okser blir sluppet ut i de ulike beiteområdene, og sørger for at slekta videreføres. Flokken må fornyes hele tiden.
- Det første vi ser på når vi velger avlsdyr, er lynnet, deretter genetikken, om dyret vil gi en best mulig økonomi på gården.
Ole Christian driver angusgården, og kona Linn Tove Hovstein, som er prosjektleder ved en fabrikk, hjelper til når de trengs. Særlig med kalvingen på våren.
- Det beste med å være angusbonde er under kalvingen, når du ser livsgleden til de nyfødde kalvene – og til mor. Klart det er vemodig den dagen vi sender dyrene til slakt, men vi driver en bedrift.
Det jeg vil passe på, er at dyrene får et best mulig liv når de er her. Og det mener jeg vi får til.