Dette er årets finalister i Matskattstipendet

Seks lokalmatprodusenter er i finalen i MENYs Matskattstipend og konkurrerer om 600 000 stipendkroner.  

Av MENYs over 450 lokalmatprodusenter står nå seks finalister igjen: Tomatprodusent Hanasand Gartneri, Rørosmeieriet, reinkjøttprodusent Finnmark Rein, salatprodusent Onna, håndverksdestilleriet Gardsbrenneriet og melprodusent Holli Mølle. Alle har nyskapende utviklingsideer som både bidrar til bedre ressursutnyttelse og til å få frem nye norske matvarer som kan erstatte import.

De viderefører norsk matkultur, men er også flinke til å sikre maksimal råvareutnyttelse og finne «produkthull» i markedet der vi mangler norske alternativer, sier Kjuus.

Regjeringens nye mål på 25 milliarder

MENY ønsker å bidra til regjeringens nye mål om 25 milliarder kroner i omsetning på lokalmat innen 2035, opp fra ca. 12 milliarder kroner i dag.
- For å nå målet, må vi få flere forbrukere til å oppdage de fantastiske produktene, men vi må også hjelpe produsentene med å øke sin produksjon og utvikle nye produkter, sier Kjuus.

MENY har delt ut stipendet hvert år siden 2015. I fjor vant Juviksild kr 300 000 med sin ambisjon om å få silda tilbake på middagsbordet, mens Jerseymeieriet og Klokk & Co begge fikk kr. 150 000 for å utvikle henholdsvis nye produkter av A2A2-melk og en sunnere brus basert på norske og naturlige råvarer. 

Vinner offentliggjøres i september

Landbruks- og matministeren har i alle år sittet i juryen. I tillegg består juryen av eksterne fagfolk og matentusiaster, som kokker og matpolitiske premissgivere. Årets vinnere offentliggjøres under Matstreif i Oslo i september.

Dette er årets finalister

Rørosmeieriet

Rørosmeieriet lager økologiske meieriprodukter gjennom industrialisert håndverksproduksjon - inspirert av rike mattradisjoner fra Røros-traktene. Den naturlige hovedråvaren er økologisk mjølk, som behandles på en skånsom og trygg måte for å ivareta mest mulig av de opprinnelige egenskapene.

Meieriet lager blant annet fløte, cottage cheese, creme fraiche, rømme, smør, yoghurt og flere melkevarianter. Rørosmeieriet satser utelukkende på økologisk råvare og belønner bønder for mindre bruk av kraftfôr.

I februar lanserte Rørosmeieriet økologisk rømmegrøt. Nå er målet å lage en variant av økologisk risgrøt, basert på norsk råvare - som også vil bety flere næringsstoffer enn i ris.

I dag er det få leverandører av ferdig risgrøt i Norge og det finnes ingen variant basert utelukkende på norsk råvare. Sentralt i arbeidet blir å teste økologisk råvare som kan erstatte ris.

Onna

Onna i Moss dyrker salater i vann, innendørs i 10 etasjer, noe som minsker byrden på miljøet. Det lukkede produksjonsmiljøet fører til stabil produksjon, ingen sprøytemidler, mulighet for dyrking av nye salattyper og produksjon av norsk, kortreist salat hele året.

Salaten er spiseklar rett fra posen med holdbarhet på tre uker, også etter at posen er åpnet, noe som bidrar til redusert matsvinn. Importert salat blir ofte vasket og gasspakket, noe som gir halvparten så lang holdbarhet og fall i kvalitet etter at posen er åpnet.

Nå ønsker Onna å innføre nye, spennende sorter, samt å øke produksjonskapasiteten betydelig innen 2025, tilsvarende 10 prosent av det norske importmarkedet på salat.

Onna ønsker også å utvikle en stor pose med salatmix, tiltenkt et ukesforbruk. Løsningen bidrar til redusert plastforbruk og forhåpentligvis mer grønt på tallerkenen.

Finnmark Rein

Finnmark Rein er samisk eid og drives av reineiere tuftet på samiske slaktertradisjoner. Reindriften består fortsatt av beiting på åpne vidder og utgjør ofte en viktig del av økonomien i nordlige områder. Finnmark Rein produserer ulike reinprodukter og har som prinsipp at alt på dyret skal brukes, fra horntupp til klovtupp. Slakteriet var ett av de første i Europa uten avfall.

Finnmark Rein ønsker nå å utvikle skav av lavvorøkt reinstek ved å koble tradisjonelle konserveringsmetoder brukt av samer i generasjoner med moderne produksjonsteknikker. Reinstek har lite sener og lavt fettinnhold. Røykingen skjer i en tradisjonell lavvo på vidda i Finnmark og det vil bli brukt en blanding av bjørk uten bark og selje - alt for å få en unik reinsmak med ekstra sødme og delikat røyksmak. 

Gardsbrenneriet

Gardsbrenneriet holder til i Nordfjord og gården har drevet med fruktdyrking siden 1800-tallet. Da kjemiker-paret tok over odelen i 2010, startet de å lage drikkevarer av de lokale råvarene. Nå lager de brennevin og likører av epler, plommer, rabarbra, bær og urter - alltid tuftet på høy kvalitet, innovasjon og en bærekraftig fremstilling. Etter hvert har de også utviklet den alkoholfrie håndverkserien Frisider.

Nå ønsker Gardsbrenneriet å utvide frisider-serien med flere smaksvarianter, men også utvikle Fricocktail; en ny serie alkoholfrie cocktails (såkalte mocktails). De skal krydre og smaksette med ingredienser fra egen gård, for å gjøre hver drink unik med lokal smak og lokalt håndverk.

Hanasand Gartneri

Hanasand Gartneri på Rennesøy i Stavanger dyrker tomater i stor skala, med tredje generasjon ved roret. Gården har 19 veksthus og et mangfold av sorter og farger. Gården vektlegger både innovasjon og bærekraft.

Hanasand Gartneri gir kast- og overskuddstomater til sauene på gården, dvs. de som er for mye eller sprekkete og de som er til overs ved for store avlinger. Nå ønsker Hanasand Gartneri å utvikle nye produkter av overskuddstomatene, noe som bidrar til redusert matsvinn og økt merverdi også for andre tomatgartnerne i området. Sammen lokale kokker vil de utvikle, ketsjup, tomatpulp (ala mutti), tomatsaus og eventuelt tomatjuice – produkter som sjeldent er basert på norsk råvare.

Holli Mølle

Holli Mølle i Spydeberg tar inn økologisk dyrket korn fra 55 gårdsbruk på Østlandet og lager mel av en rekke kornsorter, både urkorn og moderne sorter. Alle melproduktene er 100% norske og produseres på opprinnelig måte; med steinkverner. Selskapet er i tett dialog med bøndene for å sikre mest mulig bærekraftig dyrking og gir dem 10 prosent høyere pris.

Holli Mølle har startet prosjektet «Redd matkornet» med bakgrunn i at mesteparten av det norske kornet i dag går til dyrefôr og vi importerer store mengder mathvete. Når bonden i dag leverer korn til mottak, blir det klassifisert som mat- eller fôrkorn etter tre kriterier. Basert på prøver hvor verdien på en av de tre kriteriene kan være for lave, blir hele lasset klassifisert som fôrkorn, selv om noe har matkvalitet.

Holli Mølle har startet å sortere i tre fraksjoner etter størrelse på kjernene (siktet mel, sammalt mel og fôr) og erfarer at lass som normalt vil bli klassifisert i sin helhet som fôrkorn, inneholder store mengder korn som – riktig håndtert – holder mål som matkorn. Nå ønsker Holli Mølle å bygge en sorteringslinje i større skala for å bane vei; ta vare på matkornet, øke selvforsyningsgraden og øke kornbøndenes inntekter (matkorn gir høyere betaling). Holli Mølle har også som mål å utvikle en ny 100% norsk melserie, samt en egen brødserie.