Gøy på landet hos Grøstad Gård

Gøy på landet hos Grøstad Gård

På Grøstad Gård får grisene leve ut sine naturlige instinkter. Her er det lov å rulle seg i gjørma, grave snuten ned i jorden eller ta seg en tur i skogen. Sånt blir det glade griser av.

– Vi mener at økt dyrevelferd gir bedre kvalitet. Når dyrene får utfolde seg og grave i jorda utvikler de seg på en helt annen måte. Det er bare å se på nakken på en frilandsgris. Den er kraftigere enn det man ser hos en gris som har levd hele livet innendørs. I tillegg er fravær av stress helt avgjørende for kjøttkvaliteten, sier Gry Beate Knapstad.

Det er en strålende vårdag, og på Grøstad Gård i Undrumsdal i Vestfold rusler frilandsgrisene fritt omkring, eller tar seg en hvil i et av grisehusene. En flokk med lekne grisunger løper rundt på jordet og en purke gjemmer seg i høyet og viser tydelig at hun ønsker seg litt privatliv. 

Slapp grisene fri

Da Hans Runar og Gry Beate Knapstad begynte med svineproduksjon i 1993, hadde nesten ingen hørt om frilandsgris. Etter en stund med tradisjonell drift innså ekteparet at de ville drive annerledes. Låveveggen ble revet, og grisene fikk fritt leide mot fine beiteområder. 

Jeg har aldri angret på valget vi tok, og vi erfarte raskt at både dyrene og vi fikk det bedre.

- Jeg vil ikke dømme bønder som driver på annen mate, men for oss var dette et riktig valg, som gjorde at det ble langt mer givende å være bonde, sier Gry.

Grøstad Gris vokste seg sakte, men sikkert til å bli landets fremste produsent av økologisk svinekjøtt. Hverdagen på gården ble brutalt endret da Hans Runar i 2013 døde etter et hjerteinfarkt.

Med god hjelp fra venner og naboer, og ikke minst Trude Viola Antonsen, som da var daglig leder i Grøstad, bestemte Gry seg for å fortsette driften.

– Livet må gå videre, og jeg vet at Hans Runar ville satt pris på det vi har fatt til her på Grøstad, sier Gry. 

Når vi nå velger å legge om driften fra økologisk til vanlig drift, slik at vi ikke lenger trenger å importere økologisk fôr men kan tilby grisene lokalprodusert fôr, er det også en endring han ville støttet.

Frilandsgris fra Grøstad er garantert god dyrevelferd

Grøstad - Undrumsdal

Grøstad - Undrumsdal

Heldiggrisene på Grøstad.

 

Populær juleribbe

Frilandsgris kan umulig konkurrere på pris. Dyrevelferd er kanskje det beste argumentet for å velge Grøstad, og Gry er heller ikke i tvil om at kvaliteten blir en helt annen når grisene får leve et naturlig liv. 

Med et stort utvalg av pølser, spareribs, svinenakke, burger, koteletter og bacon er det ikke rart at svinekjøtt er nordmenns favoritt på grillen. Men eventyret på Grøstad Gård startet med produksjon av landets mest ettertraktede juleribbe.

Ribbe av frilandsgris fra Grøstad er en delikatesse som det er lange ventelister på for å sikre seg til jul. Men når kun 13 prosent av grisen kan brukes til ribbe, er det viktig å utnytte hele dyret. 

På Grøstad forstod de tidlig at produksjon av pølser, burgere og medisterkaker måtte til for at hele grisen skulle få ben å gå på. Og det foregår løpende produktutvikling sammen med folkene hos Gårdsand som nå også står for foredlingen av svinekjøttet til pålegg, pølser og favoritten pulled pork. 

Kokkenes favoritt

Kokker og andre matinteresserte har også lagt sin elsk på produktene fra Grøstad. En av dem som nyter godt av kortreist mat er ferskvaresjef på MENY Horten, Kim Skåningsrud. 

- Det er vanskelig å velge ut en favoritt, men det blir selvfølgelig ikke jul uten ribbe fra Grøstad. Sosissene og medisterkakene er også veldig gode. Men i sommersesongen går det mye i pulled pork og de forskjellige pølsene, sier ferskvaresjefen.

Vil du imponere litt ekstra i sommer, anbefaler Kim helgrillet svinenakke med honning, morenepoteter og fersk asparges.

- Det tar litt tid, men det er veldig enkelt og utrolig smakfullt.

Ser ikke purka i øynene

Gjennom hele vårt besøk på Grøstad er vi vitne til mye nærkontakt mellom dyr og mennesker. Klemming av purker og lek med små grisunger er et vanlig syn på gården, og Gry forteller at griser er utrolig snille og sosiale dyr.

Når Gry får spørsmål om hun ikke synes det er hjerteskjærende å sende dyrene til slaktehuset svarer hun raskt og bestemt «nei». 

– Det er en del av livet som bonde. Sa lenge jeg vet at grisene har hatt et godt liv her på gården så lever jeg helt fint med det, sier hun, og sender et blikk bort på Gunda, Alma og de andre purkene på gården.

- Men purkene ser jeg aldri i øynene før de legger ut på sin siste reise, sier hun ettertenksomt.