Dette er mattrendene de siste 30 år
Det blir vel egentlig ikke helg uten fredagstaco og lørdagspizza? Den såkalte helgekosen har blitt en viktig del av norsk matkultur, og en avslappende avslutning på uken.
Men visste du at vi ikke hadde noe spesielt forhold til denne typen mat før 60-tallet? Da kom nemlig TV-en, noe som skulle få enorm betydning for våre spisevaner.
60- og 70- tallet
Det tok ikke lang tid før TV-kokker dukket opp på fjernsynet, og matlaging ble plutselig en offentlig og inspirerende aktivitet.
En av de første kokkene på skjermen var Ingrid Espelid Hovig med «Fjernsynskjøkkenet». Visste du at Ingrid blant dem som introduserte taco og meksikansk mat til norske seere, men hun fornorsket retten ved å bytte ut tacolefsen med potetlefse? Likevel ble ikke taco en folkehit før på 90-tallet.
80-tallet
Kjøtt-kjøtt-kjøtt! I løpet av dette tiåret økte kjøttforbruket vårt kraftig. Hamburgerkjedene etablerte seg, og Norge fikk sin første McDonalds i 1983. Hjemme spiste vi biff, gjerne med bakt potet og béarnaise- eller peppersaus til.
De mest populære helgerettene på 80-tallet:
- Løvstek
- Biffsnadder
- Bakt potet
I kjølvannet av alle TV-programmene ble vi også introdusert for mange av dagens favoritter: Sushi, nachos, lasagne, franske oster og mye mer.
Tacoen kom for fullt på 90-tallet sammen med det italienske, franske, asiatiske og amerikanske. På den tiden hadde nordmenn en enorm tiltrekning til det utenlandske, noe som til slutt skulle resultere i en lav matkulturell selvfølelse på hjemmebane.
90-tallet
Stor tiltrekning mot nye smaker. Nordmenn ble glad i nye krydder og urter som ga helt nye smaksopplevelser enn de gamle rettene vi var vant til. Øverst på nordmenns favorittliste stod:
- Taco
- Pizza med kjøttdeig
- Indisk
2000-tallet
Norges dyktigste mesterkokker begynte å gjøre seg bemerket i internasjonale konkurranser, og norsk mat ble tatt inn i varmen igjen. Brimi fremsnakket lokale råvarer og teknikker – som igjen påvirket norske mattradisjoner og resulterte i nye, spennende smaker og oppskrifter.
Et av vendepunktene kom med TV-serien «Gutta på tur». Arne Brimi pakket snippsekken og reiste land og strand rundt sammen med Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang og Arne Hjeltnes for å fange og sanke egen mat. De stekte sjalottløk på primus, og Brimi tok norsk helgekos tilbake i beste sendetid.
Dette nye kapittelet i norsk og skandinavisk matkultur ble referert til som «New Nordic Cuisine» – en kulinarisk bevegelse med som utviklet seg i Skandinavia på 2000-tallet. En av de største pådriverne var den danske kokken Claus Meyer.
2010-tallet
Norsk tradisjonsmat kommer tilbake. Flere ønsker å gå tilbake til norske røtter og det blir laget mer norsk og sunnere varianter av «husmannskost» som:
- Hjemmelagde kjøttkaker
- Fårikål
- Lam
Stjernedryss!
Allerede i 1984 fikk restauranten Annen Etasje på Hotel Continental den aller første Michelinstjernen i Norge. To år senere fikk restauranten Bagatelle i Oslo sin første stjerne, og i 1992 ble Bagatelle den aller første restauranten i Norge til å oppnå to stjerner.
Men det måtte en danske til for at Norge skulle få sin første restaurant med tre Michelin-stjerner.
I 2016 stakk Esben Holmboe Bangs «Maaemo» av med stjernestatus, og begivenheten satte ikke bare det nordiske kjøkkenet på matkartet, men det hentet også hjem stoltheten og kreativiteten vi har blandet inn i andre kulturer.
I dag har vi hele 14 norske stjernerestauranter, men Maaemo er den eneste med tre stjerner.
I nyere tid har nordmenn også fått mer moral på tallerken, både hjemme og på nabolagsrestauranten. Vi er opptatt av helse, miljø, etikk, bærekraft og matens biografi. Mer bevisste forbrukere krever renere mat, mindre salt og tilsetningsstoffer.
2020-tallet
Mer moral på tallerkenen. Det betyr også bedre dyrevelferd og bedre vekstvilkår for frukt og grønt. Sosiale medier tar mer helgekos inn i hverdagen.
- TikTok-pasta
- Taco er fremdeles en fredagsfavoritt
- Kreative desserter og kaker utfordrer chips og sjokolade
Helgekos i stadig endring
I dag er det strømmetjenester og smarttelefoner som gjør at matvanene våre endrer seg stadig raskere. Tik Tok baner vei i en jungel av mat og inspirasjon der emneknaggen #matnyheterhøst2022 har 80 millioner «views».
Tre trender som gjelder akkurat nå er fargerike bowls og salater, sunnere kake og onepot pasta
Samtidig har vi blitt mer begeistret for å gjøre ting selv, og utvikler stadig nye norske retter med en egen vri, akkurat som Ingrid gjorde på 80-tallet.
Vi henter inspirasjon fra alle verdenshjørner, og det har gått sport i alt fra surdeig og kraftkoking til syltede og fermenterte grønnsaker.
Nordmenn bruker mer tid på helgekosen i dag, og den er gjerne langtidsstekt. Vi møtes over måltider og deler erfaringer fra spennende spisesteder og land vi har reist til.
Helgekosen har blitt et samlingspunkt og et fristed fra TV-en. Heldigvis. Med fokus på råvarer og det gode selskap.